Motgang og skuffelser

De som arbeider for å hjelpe slike som har falt, kommer ofte til å bli skuffet over dem som lover at fra nå av skal det skje eu forandring. Mange gjør bare en overfladisk forandring i sitt liv og sine vaner. De handler impulsivt, og det kan en stund virke som om de har forbedret seg, men det har ikke skjedd noen virkelig holdningsendring. De følger den samme egenkjærligheten, har den samme hungeren etter tomme fornøyelser og det samme ønsket om å tilfredsstille sine lyster. De forstår ikke hva det vil si å bygge opp en karakter, og en kan ikke stole på dem som prinsippfaste mennesker. De har ødelagt sine mentale og åndelige evner ved å gi etter for lyster og lidenskaper, og dette har gjort dem svake. De er upålitelige og ustadige, og de handler impulsivt på sanselige lyster. Slike mennesker representerer ofte en fare for andre. Fordi man anser dem som menn og kvinner som har gjennomgått en forvandling til det bedre, blir de betrodd ansvar og satt i posisjoner hvor deres innflytelse virker nedbrytende på uskyldige.HOL 133.2

Selv de som anstrenger seg for å leve et bedre liv, står i fare for å falle. De som skal arbeide for slike, trenger mye visdom og empati. Vi har let! for å rose og smigre slike som er reddet fra den dypeste elendighet, men det kan noen ganger føre til deres fall. Den skikken noen har til å invitere menn og kvinner til offentlig å fortelle om opplevelser fra den gang de levde i synd, er av stor fare for både taleren og tilhørerne. Det virker ødeleggende på sinn og sjel å dvele ved onde handlinger. Den oppmerksomheten som på denne måten blir vist dem som er blitt reddet, er skadelig for dem selv. Mange av dem får følelsen av at deres syndige liv har gitt dem visse fordeler. Ved å gjøre dette blir de oppmuntret i sin lyst til å bli berømt, og de får stimulert en selvtillit som kan bli skjebnesvanger for dem. Det er bare ved å se bort fra seg selv og stole på Kristi nåde at de kan stå fast.HOL 133.3

Alle som viser at de virkelig er omvendt, bør bli oppmuntret til å arbeide for andre. Vi må ikke avvise en sjel som forlater Satans tjeneste for å tjene Kristus. Når et menneske viser at det lar Guds Ånd slippe til med sin gjerning, bør vi gjøre hva vi kan for å oppmuntre det til å gå inn i Herrens tjeneste. “Noen skal dere tale til rette fordi de tviler.” Jud 22. De som er vise fordi de har fått visdom fra Gud, vil legge merke til mennesker som trenger hjelp, som nok virkelig er omvendt, men neppe tør gripe fatt i håpet uten at de blir oppmuntret. Herren vil påvirke sine tjenere til å ønske disse skjelvende og angrende menneskene et hjertelig velkommen. Kristus tar imot dem når de i botferdighet kommer til ham, og samme hvilke synder de måtte ha ligget under for, er det vår oppgave å gi dem noe å gjøre for ham. Dersom de ønsker å hjelpe andre ut av den fordervelsens avgrunn som de selv er reddet opp av, så gi dem anledning til det. La dem være sammen med erfarne kristne, så de kan bli åndelig styrket. Fyll hjertene og hendene deres med arbeid for Mesteren.HOL 134.1

Når lyset trenger inn i sjelen, vil det vise seg at noen som før var mest henfallen til synd, blir de dyktigste til å arbeide for nettopp slike syndere som de selv en gang var. Ved tro på Kristus kommer noen til å utføre et mektig arbeid og bli pålagt et stort ansvar for å frelse sjeler. De ser hvor de selv er svake, og skjønner hvor fordervet deres egen natur er. De kjenner den makt som ligger i synd og onde vaner. De erkjenner at de ikke kan seire uten Kristi hjelp, og de holder aldri opp med å rope: “Jeg overlater min hjelpeløse sjel i din varetekt.”HOL 134.2

Slike mennesker kan hjelpe andre. Den som er blitt fristet og prøvd og har fått sitt håp nesten slukket, men som er blitt frelst ved å høre kjærlighetens budskap, har kunnskap nok til å vinne sjeler. Den som lar sitt hjerte fylles av kjærlighet til Kristns, og som selv er blitt hentet av Frelseren og ført tilbake til folden, vet hvordan han skal søke etter de fortapte. Han kan vise syndere hvor Guds lam er. Han har gitt seg selv til Gud uten forbehold og blitt omfavnet av kjærlighetens herre. Gud grep den hånden som den svake synderen rakte ut. Gjennom det arbeidet slike mennesker gjør, kan mange fortapte sønner bli brakt tilbake til Faderen.HOL 135.1

Enhver som kjemper for å reise seg opp fra et liv i synd til et liv i renhet, finner kilden til all kraft i det eneste “navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved”. Apg 4: 12. “Den som tørster” etter hvile og håp, etter å bli befridd fra syndige tilbøyeligheter, sier Kristus, “han komme til meg og drikke.” Joh 7:37. Det eneste som hjelper for å bli kvitt laster, er Kristi nåde og kraft.HOL 135.2

Det hjelper ikke noe å ta gode beslutninger i egen kraft. All verdens løfter er ikke sterke nok til å bryte onde vaners makt. Mennesker blir aldri i stand til å være avholdende i alt dersom ikke hjertene deres er blitt gjenskapt ved guddommelig nåde. I egen kraft kan vi ikke et eneste øyeblikk holde oss borte fra synd. Vi er hele tiden avhengig av Gud.HOL 135.3

Ekte forandring begynner ved at sjelen blir renset. Det arbeidet vi gjør for falne mennesker, vil gi resultater bare i den grad Kristi nåde gjenskaper karakteren og sjelen kommer i en levende forbindelse med Gud.HOL 135.4

Kristus levde fullkomment lydig mot Guds lov, og slik var han et eksempel for alle mennesker. Det livet han levde i denne verden må også vi leve ved hjelp av hans kraft og under hans ledelse.HOL 135.5

l vårt arbeid for falne må vi understreke i sinn og hjerter hvor viktig det er å følge Guds lov og være lydig mot ham. Unnlat aldri å vise at det er en betydelig forskjell mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham. Gud er kjærlighet, men han kan ikke unnskylde den som med vilje ringeakter hans befalinger. De lovene som gjelder i hans rike, er slik at mennesker ikke kan unngå å måtte ta konsekvensene av å bryte dem. Han kan ikke ære andre enn dem som gir ham ære. Det livet vi lever i denne verden, er med på å bestemme vår evige skjebne. Som vi sår må vi høste. Årsak og virkning er uløselig knyttet sammen.HOL 135.6

Ikke noe mindre enn fullkommen lydighet kan tilfredsstille Guds krav. Han har ikke uttrykt seg tvetydig. Han har ikke påbudt noe som ikke er nødvendig for å bringe mennesket i full harmoni med ham. Det er vår oppgave å vise syndere hans standard for karakteren og lede dem til Kristus, for bare ved hans nåde kan vi nå denne standarden.HOL 136.1

Frelseren tok på seg alle menneskelighetens skrøpeligheter og levde et syndfritt liv, for at vi ikke skulle behøve å være redde for ikke å kunne seire på grunn av svakhetene i vår natur. Kristus kom for at vi “skulle få del i guddommelig natur”, og hans liv viser at når det menneskelige forenes med det guddommelige, overvinnes synden.HOL 136.2

Frelseren vant seier for å vise hvordan mennesket kan vinne seier. Han møtte alle Satans fristelser med Guds ord. Han fikk kraft til å følge Guds bud fordi han stolte på hans løfter, og fristeren fikk ikke tak over ham. Han besvarte hver fristelse med: “Det står skrevet.” På samme måte har Gud gitt oss sitt ord for at vi skal stå det onde imot. Vi er blitt gitt de “største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten”. 2 Pet 1:4.HOL 136.3

Be den som blir fristet om ikke å se på omstendighetene, på sin egen svakhet eller på fristelsens makt, men på kraften i Guds ord. All den kraften tilhører oss. “i mitt hjerte,” sier salmisten, “har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg.” “Etter ordet fra din munn har jeg tatt meg i vare for menneskenes gjerninger, for voldsmannens stier.” Sal 119: 11; 17:4.HOL 137.1

Tal oppmuntrende til mennesker. Løft dem opp til Gud i bønn. Mange av dem som har gitt etter for fristelser, mister motet på grunn av sine feil, og de har følelsen av at det ikke er noen hjelp for dem å komme til Gud. Men det er fienden som gir dem slike tanker. Når de har syndet og føler at de ikke kan be, så si til dem at det nettopp da er tid for bønn. Kanskje er de skamfulle og føler seg dypt ydmyket, men, når de bekjenner sine synder, er Kristus “trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. l Joh 1:9.HOL 137.2

Ingen er tilsynelatende mer hjelpeløs og allikevel i virkeligheten mer uovervinnelig enn det menneske som føler at det i seg selv er uverdig, men stoler fullt og helt på Frelserens fortjeneste. Ved bønn, ved studium av Guds ord og ved å tro at han hele tiden er til stede, kan det svakeste menneske leve i samfunn med den levende Kristus, som vil holde det oppe med en hånd som aldri slipper taket.HOL 137.3

Disse dyrebare ordene kan ethvert menneske som blir i Kristus, gjøre til sine egne. Vi kan si: “Jeg vil skue ut etter Herren, vente på min frelses Gud, Min Gud vil høre meg. Gled dere ikke over meg. mine fiender! Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg,” Mika 7:7,8. “Han skal igjen forbarme seg over oss, han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle våre synder i havets dyp.” Mika 7:19.HOL 137.4

Gud har lovt: “Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.” Jes 13:12. “Når dere hviler mellom kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og dens vingefjær har gullets grønnlige glans.” SaI 68:14.HOL 137.5

Dem som Kristus har tilgitt mest, vil elske ham mest. De vil på den siste store dag stå nærmest hans trone. “De skal se hans ansikt, og hans navn skal være pa deres panner.” Åp 22:4.HOL 138.1