Jeg formidler lyset fra Herren

Ofte blir jeg spurt om hvilken tilstand jeg er i når jeg får mine syn, og hvordan jeg har det etterpå. Når Herren gir meg et syn, er jeg i Jesu og englenes nærhet. Da harje,; ikke lenger kontakt med noe her i verden. Jeg kan ikke se mer enn det engelen viser meg. Min oppmerksomhet blir ofte henledet på hendinger og forhold i verden.PFG1 31.3

Somme tider blir jeg ført langt inn i fremtiden og vist hva som kommer til å hende. Men jeg får også vite hva som hendte i fortiden. Når jeg har hatt et syn, husker jeg ikke med en gang alt jeg har sett. Det står ikke klart for meg før jeg begynner å skrive det ned, men da står \let igjen levende for meg, og det faller ikke vanskelig å fortelle om det. Det hender at det jeg ser, blir borte for meg når synet er forbi, og jeg ser det først klart igjen når jeg står foran de mennesker synet gjaldt, men da husker jeg alt sammen. Jeg er like avhengig av Herrens Ånd når jeg skal fortelle eller skrive om et syn, som jeg er når jeg får synet. Det er umulig for meg å huske det jeg har sett, før Herren minner meg på det når tiden kommer til å fortelle eller skrive om det. — “Spiritual Gifts” II, side 292, 293.PFG1 31.4

Selv om jeg er like avhengig av Herrens Ånd når jeg skal skrive ned det jeg har sett, som når jeg får synet, er det mine egne ord jeg bruker for å beskrive det. De eneste unntak er når jeg gjengir det engelen sa til meg, og da setter jeg alltid sitatet i anførsel. — “Review and Herald”, 8. okt. 1867.PFG1 32.1

Noen spør hvordan Ellen White kan ha kjennskap til de sakene hun snakker så bestemt og avgjort om, så det høres ut som om hun er blitt bemyndiget til å si det. Jeg skriver og taler slik fordi løsningen kommer som et lynglimt når jeg kommer til et vanskelig punkt. Innholdet av syner jeg hadde for mange år siden, er blitt borte for meg. Men når jeg behøver undervisningen som da ble gitt, blir alt levende igjen. Somme tider når jeg står foran en forsamling, kommer minnet plutselig tilbake som et lynglimt, og jeg husker tydelig det jeg engang ble vist. V ed slike anledninger må jeg fortelle om det som blir åpenbart for meg, ikke fordi jeg får et nytt syn, men fordi det som kanskje for mange år siden ble vist meg, nå blir presset frem i min bevissthet. — “The Writing and Sending Out of the Testimonies”, side 24.PFG1 32.2