Sannheten i Jesus Kristus*

Fra “The Review and Herald”, 17. juni 1890.

Ved å la sin enbårne Sønn dø for syndere, har Gud vist falne mennesker en kjærlighet som er uten sidestykke. Vi har full tillit til skriftstedet som sier: “Gud er kjærlighet” (1 Joh 4,8), men mange har på en skammelig måte forvrengt dette og kommet ut i farlige villfarelser på grunn aven falsk fortolkning av det. Guds hellige lover den eneste standard vi kan måle Guds kjærlighet med. Hvis vi ikke godtar Guds lov som vår rettesnor, lager vi oss vår egen. I sin kjærlighet har Gud gitt oss dyrebare løfter. Men vi må ikke tilskrive Gud en slik følsomhet og omsorgsfullhet som kan gi inntrykk av at han lar den skyldige være ustraffet, og bagatelliserer synd.PFG1 307.1

Skaperen elsker dem han har skapt, men den som elsker synden mer enn rettferdigheten, og villfarelsen mer enn sannheten, fortsetter i den overtredelsen som førte ulykke over verden, og sannhetens Gud kan ikke se med velvilje på slike mennesker. Sannhetens og rettferdighetens vei innbefatter et kors. Mange mistolker Guds krav, og får dem til å bety hva som helst som ikke vil forstyrre deres samvittighet eller deres forretningsvirksomhet. Men det er bare sannheten som helliggjør.PFG1 307.2

Guds kjærlighet som er åpenbart i Kristus, vil hjelpe oss til å få en rett forståelse av Guds karakter. Når vi ser Jesus gjennomboret for vår synd, vil vi forstå at vi ikke kan overtre Guds lov og likevel stå i det rette forhold til ham. Vi vil forstå at som syndere må vi stole på Kristi fortjeneste og ikke lenger synde. Da drar vi nær til Gud. Så snart vi får det rette syn på Guds kjærlighet, vil vi miste lysten til å misbruke den.PFG1 307.3

Kristi kors vitner om at Guds lover uforanderlig — at Gud elsket oss så høyt at han gav sin Sønn i døden for våre synder. Men Kristus kom ikke for å oppheve loven, men for åopfylle den. Ikke en tøddel av Guds moralske standard kunne bli endret for å hjelpe eller beskytte det falne menneske. Jesus døde for å gi falne mennesker sin egen rettferdighet, og gjøre det mulig for menneskene å holde loven.PFG1 308.1

Guds kjærlighet er uendelig stor. Likevel kunne synderen ikke bli tilgitt uten ved hjelp av frelsesplanen som innbefattet Guds Sønns skam, vanære og død. På grunn av denne kjensgjerning burde alle tenkende mennesker avvise den ide som hevdes av mange som mener at de er helliggjort, at hans død opphevet kravet om lydighet mot Guds lov. I Kristi skole må vi daglig lære frelsesplanen bedre å kjenne. Når vi ikke lenger lærer, er vi ikke lenger elever i Kristi skole. Men hvis vi er elever hos den guddommelige mester, vil vår forstand bli åpnet, og ut fra Guds lov vil vi lære vidunderlige ting å kjenne.PFG1 308.2

La oss vandre varsomt for Herren, og huske på hvor ofte vi har brutt våre løfter og skammelig sviktet våre beste beslutninger, hvor ofte vi har vendt oss fra Gud til våre avguder, til tross for det store lys vi har. Det er i høyeste grad rett for oss å ydmyke oss under Guds veldige hånd.PFG1 308.3

Kristelig modenhet

Det er naturlig for oss å tenke høyere om oss selv enn vi burde. Selv om det koster å lære oss selv å kjenne som vi virkelig er, må vi be Gud om å vise oss hvordan han ser på oss. Men vi må ikke slå oss til ro når vi har bedt om å bli vist hvordan vi egentlig er. Da må vi be om at Jesus må bli åpenbart for oss som vår syndstilgivende frelser. Når vi ser Jesus slik han er, burde det vekke i oss et alvorlig ønske om å bli tømt for vårt eget, så vi kan bli fylt med all Kristi fylde. Når dette blir vår erfaring, vil vi være gode mot hverandre, og med alle midler søke å oppnå gudfryktighet. Vi må bli renset for all urenhet på kropp og sjel, og fullføre vår helliggjørelse i gudsfrykt.PFG1 308.4

Den hellige Guds kjærlighet er et forbausende prinsipp som kan sette hele himmelen i bevegelse for vår skyld, så lenge nådens og prøvens !jj1 varer. Men hvis vi blir stående som overtredere av Guds lov når vår prøvetid er slutt, vil det vise seg at kjærlighetens Gud er en straffens budbærer. Gud inngår ikke noe kompromiss med synd. De ulydige vil bli straffet. På Golgata rammet Guds vrede hans elskede Sønn, da Kristus i synderens sted hang på korset. Guds kjærlighet kaller endog på den dypest falne synder for at han skal omvende seg og komme til Kristus. Den kaller for å forvandle synderen til et lydig og trofast Guds barn. Men den som fortsetter i synd, kan ikke bli frelst.PFG1 309.1

Synd er overtredelse av Guds lov, og den arm som nå er mektig til å frelse, vil være sterk nok til å straffe når overtrederne overskrider grensen for Guds langmodighet. De som ikke ønsker å søke livet, som ikke vil granske Skriften for å finne frem til sannheten, og slippe å føle seg fordømt på grunn av sitt liv, vil bli overlatt til sin blindhet og til Satans bedrag. I samme grad som de angrende og lydige Guds barn er beskyttet av Guds kjærlighet, vil de som står imot og er ulydige, bli overlatt til å høste resultatet av sin uvitenhet og sitt harde hjerte, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst.PFG1 309.2

Mange av dem som bekjenner Kristus, vil aldri oppnå å bli modne kristne. De innrømmer at menneskene har falt at deres evner er svekket og at de ikke har muligheter for moralsk fremgang. Men de hevder at Kristus har båret alle byrder, all lidelse og all selv fornektelse, og at de er villige til å la ham bære det alt. De hevder at de ikke behøver å gjøre noe annet enn å tro. Men Kristus sa: “Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg” (Matt 16,24). Jesus holdt Guds bud. Fariseerne påstod at han brøt det fjerde bud fordi han helbredet en mann på sabbatsdagen. Men Jesus snudde seg til anklagerne og sa: “Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge liv? Han så på alle dem som stod omkring, og sa til mannen: Rekk ut hånden! Han gjorde det, og hånden ble frisk. Da ble de rasende og begynte å snakke sammen om hva de skulle gjøre med Jesus” (Luk 6,9-11).PFG1 309.3

Dette miraklet overbeviste ikke fariseerne om at Jesus var Guds Sønn, men fylte dem med raseri, fordi mange som så miraklet, priste Gud. Jesus erklærte at hans barmhjertighetsgjerning var tillatt på sabbaten. Fariseerne påstod at den ikke var det. Hvem skal vi tro på? Jesus sa: “Jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet” (Joh 15,10). Da er det også trygt for oss å følge Kristi fremgangsmåte og holde budene. Gud har gitt oss evner som stadig bør benyttes til samarbeid med Jesus, idet vi også samtidig arbeider på vår egen frelse med frykt og beven. For det er Gud som virker i oss både å ville og gjøre etter hans gode vilje.PFG1 310.1

Fremgangen må aldri stanse

Vi må aldri slå oss til ro og være tilfreds med vår tilstand, så vi slutter å gjøre fremgang, og sier: “Jeg er frelst.” Når man får slike tanker, er det ikke lenger noe motiv for å våke, be og alvorlig søke en dypere erfaring. En helliggjort tunge vil aldri si noe slikt før Kristus kommer igjen, og vi kan gå inn gjennom portene til Guds stad. Da vil vi med rette kunne prise Gud og Lammet for en evig frelse. Et svaktmenneske må aldri våge å si: “Jeg er frelst ” for man kan ikke gjøre noe for sin egen frelse.PFG1 310.2

De som tar rustningen på seg, kan ikke rose seg av seieren. Først har de en kamp å kjempe og en seier å vinne. Den som holder ut inntil enden, blir frelst. Herren sier: “Trekker han seg. tilbake, har jeg ikke behag i ham” (Hebr 10,38). Hvis vi ikke går fremover fra seier til seier, vil vi trekke oss tilbake og .gå. for_apt. Vi må ikke lage oss noen menneskelig standard til å måle karakteren med. Vi har sett nok av det menneskene kaller fullkommenhet her nede. Guds hellige lov er det eneste som kan vise oss om vi vandrer på hans vei eller ikke. Hvis vi er ulydigt, er vår karakter ute av harmoni med Guds moralske leveregel, og da er det en løgn når man sier: “Jeg er frelst.” Ingen som lever i overtredelse av Guds lov, er frelst, for den er grunnlaget for hans styre i himmel og på jord.PFG1 311.1

De som av uvitenhet slutter seg til fiendens rekker, og fra prekestolen gjentar sine religiøse lederes påstander om at Guds lov ikke lenger er bindende for menneskene vil få anledning til å oppdage sin feiltagelse hvis de vil ta imot bevis fra Guds ord. Jesus var i ildstøtten om natten og skystøtten om dagen, og han gav israelittene pålegg om at de skulle undervise om Guds lov, som ble gitt da jordens grunnvoll ble lagt og morgenstjernene sang og alle Guds sønner ropte av fryd.PFG1 311.2

Den samme loven ble høytidelig forkynt fra Sinai med hans egen røst. Han sa: “Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en min neseddel” (5 Mos 6,6-8). De som lever i overtredelse av Guds lov, blir utålmodige og irriterte når hans lov blir nevnt.PFG1 311.3

Guds ord blir gjort virkningsløst ved løgn og tradisjon. Overfor verden har Satan presentert sin versjon av Guds lov, og den er blitt akseptert fremfor et tydelig “så sier Herren”. Striden som begynte i himmelen og som gjaldt .Guds lov, er blitt fortsatt her på jorden helt siden Satan ble fjernet fra himmelen.PFG1 311.4

Vi må stadig få en dypere forståelse av vår store nød, så vi kan takke Frelseren og forkynne ham for andre. Vi kan bare forstå hvor dypt vi er falt i vår overtredelse, når vi oppdager hvor lang lenken er som er senket ned for å dra oss opp. Vi burde anstrenge oss for å forstå hvor ødeleggende synden har vært for oss, og for å lære å kJe_ne den guddommelige plan som vil hjelpe oss til å komme I det rette forhold til Gud. At Guds Sønn måtte komme til denne verden _or å kjempe våre kamper for oss, så vi kunne ha kraft til å seIre i hans navn burde ydmyke vårt stolte hjerte. Når vi ser hen til korset på Golgata, vil all selvros forsvinne, og vi må rope ut: “Jeg er men og ikke verdig en så stor lidelse, at en så høy pris måtte bli betalt for min frelse.”PFG1 312.1

Uvitenhet og selvtilfredshet går hånd i hånd. Guds lover blitt gitt for å regulere livet vårt, og dens prinsipper favner vidt. Det finnes ingen synd eller urett som Ikke bhr fordømt av loven. Den store lovboken er sannhet og bare sannhet, for med usvikelig nøyaktighet skildrer den Satans bedrag og den ødeleggelse som rammet dem som sluttet seg til ham. Satan hevdet at han kunne gi lover som var bedre enn Guds bud og forordninger, og han ble fjernet fra himmelen. Han har gjort lignende forsøk på jorden. Hele tiden etter sitt fall har han gått inn for å bedra verden og lede menneskene ut i ødeleggelse, så han kunne hevne seg på Gud fordi han ble beseiret og fjernet fra himmelen. Han er utrettehg opptatt med å forsøke å sette seg selv og sine påfunn i Guds sted. Han har fanget verden i sin snare, og selv mange av Guds folk er uvitende om hans påfunn. De gir ham all den anl.edning han kan ønske seg til å ødelegge mennesker. De vIser ingen brennende iver etter å løfte Jesus høyt opp og rope ut til mennesker som er i ferd med å gå fortapt: “Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd” (Joh 1,29).PFG1 312.2

De som ikke kjenner de guddommelige leveregler, slik Jesus tolket dem på fjellet, kjenner ikke sannheten i Jesus. Han åpenbarte lovens vidtrekkende prinsipper. Han forklarte hvert enkelt bud og viste ved sitt eksempel hva kravene går ut på. Den som kjenner sannheten i loven, kjenner sannheten i Jesus, og den som i tro på Kristus viser lydighet mot Guds bud, har sitt liv skjult med Kristus i Gud.PFG1 313.1

Kunnskap om lovens krav ville berøve menneskene alt håp, om det ikke også var sørget for at de har en frelser. Men sannheten som den er i Jesus, er en livets lukt til liv. Guds kjære Sønn døde for at menneskene skulle få del i hans rettferdighet, ikke for å gi dem rett til å overtre Guds hellige lov, slik Satan forsøker å få menneskene til å tro. Ved tro på Kristus kan mennesker få moralsk kraft til å motstå det onde.PFG1 313.2

Helliggjørelsen varer hele livet

Helliggjøreisen er en livslang prosess, og den må foregå uten stans. Men den kan ikke virkeliggjøres hvis noen del av sannheten blir forkastet eller forsømt. Et helliggjort menneske vil ikke være tilfreds med å leve i uvitenhet, men villengte etter å kunne vandre i lyset og stadig søke mer lys. Som man graver etter gull eller sølv, vil en Jesu disippel søke etter sannheten som man søker etter skjulte skatter. Han vil gå fremover fra lys til lys og stadig vinne mer kunnskap. Han vil hele tiden vokse i nåde og i kunnskap om sannheten. Vi må overvinne egeninteressen, og ethvert dårlig karaktertrekk må bli avslørt i Guds store speiL Da vil vi oppdage om vi blir fordømt av Guds norm for karakteren.PFG1 313.3

Hvis du føler deg fordømt, har du bare en ting å gjøre: du må angre og vende om til Gud fordi du har overtrådt hans lov. Og du må tro på vår Herre Jesus Kristus som den eneste som kan rense fra synd. Vil vi vinne himmelen, må vi være lydige mot Guds hellige bud. Den som kjemper ærlig og rett, vil ikke kjempe forgjeves. Tro sannheten som den er i Jesus, og du vil bli styrket til kampen mot mørkets makter. De gamle idrettsutøverne kjempet for å vinne en krans som visner. Skulle vi da ikke kjempe for en krans som aldri visner?PFG1 313.4

Satan vil bruke all sin list og alle sine påfunn for å ødelegge deg. Hvis du slår deg sammen med dem som tar det lettvint og sier at de er frelst, mens de ringeakter Guds bud, vil du gå evig fortapt. Sannheten i Jesus er forferdelig for dem som er innstilt på å ta det rolig og ikke gjøre noe. Den er full av trøst og glede for dem som lyder ham. Det er gleden i Den Hellige Ånd. Vi bør derfor la oss overbevise og ha et åpent sinn og hjerte, så vi kan se hver lysstråle som skinner fra Guds trone.PFG1 314.1

Det er ingen tid til å være likeglad og fornøyelsessyk. Kristus kommer med stor kraft og herlighet. Er dere rede? Avstår dere fra all synd, og blir dere helliget ved sannheten som svar på Kristi bønn? Han bad for disiplene: “Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet” (Joh 17,17).PFG1 314.2

Foreldre skulle gi barna sine en oppdragelse og rettledning etter Herrens vilje, lære dem å elske Gud og gjøre hans vilje. Det er ikke mulig å overdrive betydningen av et fromt ungdomsliv. Inntrykkene i ungdomstiden har evighetsbetydning for mange. I ungdommen er det lettest å skrive Herrens bud og befalinger på hjertets tavler. Undervisningen av barna er blitt meget forsømt, og Kristi rettferdighet er ikke blitt fremholdt for dem som den skulle.PFG1 314.3

Vi har fått en prøvetid for å utvikle en karakter som gjør oss skikket for evigheten. For dere som er foreldre, er det en alvorlig tanke at barna deres er blitt overlatt til dere for at dere skal oppdra dem slik at de kan utvikle en karakter Gud kan godkjenne, og ikke en karakter Satan og hans engler kan spille på som de ønsker. Jesus talte fra skystøtten og ildstøtten, og han påla sitt folk å undervise barna omhyggelig om Guds bud. Hvem følger dette pålegget? Hvem forsøker å oppdra barna sine til mennesker Gud kan godta? Hvem husker på at barnas evner og anlegg tilhører Gud og må fullt ut helliges til tjenesten for ham?PFG1 314.4

Hanna innviet Samuel til tjeneste for Herren, og Herren åpenbarte seg for ham i barndommen og ungdomstiden. Vi må gjøre meget mer for barna og de unge, for Gud vil ta imot dem og la dem gjøre store ting i hans navn. De skal forkynne sannheten i fremmede land, for mennesker som lever i villfareisens og overtroens mørke. Hvis dere skjemmer bort barna og føyer dem i alt de ber om, og dere oppmuntrer Interessen for klær og oppelsker forfengelighet og overmot hos dem, bedrøver dere Jesus som har betalt en så uendelig høy pris for å kunne frelse dem. Han må ha barnas udelte hengivenhet og tjeneste.PFG1 315.1

Dere foreldre har en stor oppgave å utføre for Jesus, han som har gjort alt for dere. La ham veilede og hjelpe dere. Gud sparte Ikke den beste gaven han hadde å gi dere, sin enbårne Sønn. Barna og de unge må ikke bli hindret i å komme ttl Jesus. Satan forsøker å knytte barna til seg med stållenker, og bare ved energisk, personlig innsats kan dere makte a vinne dem for Jesus. Vi må ta bedre vare på barna og de unge, og vi må gjøre mer for dem, for de er menighetens håp. Josef, Daniel og hans venner, Samuel, David, Johannes og Timoteus er lysende eksempler som vitner om at frykt for Herren er opphav til visdom” (Ordspr 9,10).PFG1 315.2

Vi må gjøre en mer energisk innsats hvis vi ønsker å ha Herren med oss som vår rådgiver og hjelper. Lyset som skinner fra Guds Sønn på Golgata, kan lede enhver vandrer hjem. Det er kraft hos ham til å rense hjertet og forvandle karakteren. Alle sanne kristne må gjøre en innsats for barna og de unge og fremholde budskapet om Jesu herlighet for dem. Da vil, han fordunkle verdens tillokkelser og blendverk, og de vil ikke se noen fordel i å vandre på ulydighetens vei. — “The Review and Herald”, 17. juni 1890.PFG1 315.3