Jeg drømte at jeg var til stede ved et møte, og forsamlingen var stor. Der talte du om tro og Kristi rettferdighet som blir tilregnet den som tror. Du gjentok flere ganger at gjerningene ikke betyr noe, og at det ikke stilles noen betingelser. Saken ble fremstilt i et slikt lys at jeg visste mange måtte bli forvirret og usikre, og at de ikke ville få det riktige inntrykk av forholdet mellom tro og gjerninger. Derfor bestemte jeg meg for å skrive til deg. Du overdriver for meget i denne saken. Det er satt betingelser for å kunne ta imot rettferdiggjørelse, helliggjøreIse og Kristi rettferdighet. Jeg vet hva du mener, men du gir mange et forkjært inntrykk. Selv om gode gjerninger ikke kan frelse et eneste menneske, er det umulig for noen å bli frelst uten gode gjerninger. Gud frelser oss under en lov som sier at den som ber, skal få; den som leter, skal finne, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.PFG1 374.1

Kristus er villig til fullt og helt å frelse alle som kommer til ham. Han innbyr alle til å komme. “Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort” (Joh 6,37). Du ser på disse spørsmål på samme måte som jeg gjør, men du forvirrer og gjør folk usikre ved de uttrykk du bruker. Etter at du så radikalt har uttalt deg om gjerninger, og folk stiller spørsmål til deg om dette, har du det ikke så klart i ditt eget sinn at du kan gi en korrekt forklaring på disse prinsippene, og du er selv ute av stand til å få dine uttalelser til å harmonere med dine egne prinsipper og din egen tro.PFG1 374.2

Den unge mannen kom til Jesus og spurte: “Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?” (Mark 10,17,) Jesus sa til ham: “Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene! Hvilke? spurte han.” Jesus nevnte flere av budene. “Alt dette har jeg holdt, svarte den unge mannen. Hva står så igjen? Jesus svarte: Vil du være helhjertet, gå da bort og seig det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen, Kom så og følg meg!” Her er det satt betingelser, og Bibelen er full av betingelser. “Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.” (Matt 19,17-22).PFG1 375.1

Nødvendig å være på vakt

Når du sier at det ikke settes betingelser, og noen av de uttrykk du bruker er temmelig sterke, gjør du det vanskelig for folk, og det er en del som ikke ser noen overensstemmelse i dine uttrykk. De får ikke disse uttalelser til å stemme med de klare utsagn i Guds ord. Vær varsom på dette punktet. Disse sterke påstander om gjerningenes plass bidrar ikke til å styrke din stilling. Uttrykkene svekker vår posisjon, for det er mange som vil oppfatte deg som ekstremist, og de vil gå glipp av den rike undervisning du har for dem om nettopp de emnene de behøver å ha kjennskap til. ...PFG1 375.2

Min bror, det er ikke lett for menneskesinnet å forstå dette punktet, og du må ikke forvirre folk og gjøre dem usikre med tanker som ikke harmonerer med Guds ord. Husk på at selv om disiplene hadde Jesus som lærer, var mange av dem sørgelig uvitende. Men da de fikk'Den Hellige Ånd, som Jesus hadde lovet, ble Peter forvandlet til en troens forkjemper. Hvilken karakterforandring! Men legg ikke snublestener for mennesker som er svake i troen, ved å bruke overdrevent sterke uttrykk og fremstillinger. V ær alltid konsekvent, rolig, dyp og solid. Gå ikke til ytterligheter i noe, men stå med begge ben på jorden. “Den som har mine bud og holder dem, han er'det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham” (Joh 14,21).PFG1 375.3

Dette er den avgjørende prøven — å gjøre som Kristus sier. Og det er beviset på et menneskes kjærlighet til Jesus. Den som gjør hans vilje, gir verden det praktiske beviset ved den frukt han åpenbarer i lydighet, renhet og en hellig karakter. ...PFG1 376.1

Å, min bror, du må vandre varsomt sammen med Gud. Men husk på at det er noen som oppmerksomt holder øye med deg. De venter at du skal gå over streken, snuble og falle. Men hvis du ydmykt holder deg nær til Jesus, vil alt gåbra. ...PFG1 376.2

Vi vil aldri på noe punkt bli utlært i Kristi skole. Vi må legge kunnskap til kunnskap, og Herren vil mangedoble det. Det er ved stadig flid at vi ved Kristi nåde vil leve etter planen om å føye bit til bit, idet vi gjør vårt kall og vår utvelgelse fast. ... “Gjør dere dette, skal dere aldri falle; da skal det gis dere en full og fri adgang til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike” (2 Fet 1,10.11). -Brev 44,1893.PFG1 376.3

Intet kompromiss med synd

Predikantene må være meget forsiktige når de taler om tro og gjerninger, så de ikke forvirrer og villeder. Menneskene må bli sterkt oppmuntret til med iver å gjøre gode gjerninger. Man må vise dem hvordan de kan ha fremgang, hvordan de kan bli renset og deres gaver godtatt av Gud. Det skjer i kraft av Kristi blod. Folk må få et klart budskap. Forkynnerne må refse synd av enhver art.PFG1 376.4

Hvis lederen i en menighet får et lignende oppdrag som det som lederen for menigheten i Efesos fikk, må budskapet bli forkynt gjennom menneskelige redskaper med irettesettelse av sløvhet, frafall og synd. Forsøk aldri å dekke over synden, men i budskapet med irettesettelse må Kristus bli forkynt som den første og den siste, han som fyller alt i alle.PFG1 377.1

Hans makt venter på bønnene fra dem som vil bli seiervinnere. Den som irettesetter, må oppildne sine tilhørere til å kjempe for å vinne seier. Han må oppmuntre dem til å kjempe for å bli kvitt enhver synd de er slave under, for å bli fri fra enhver syndig vane, selv om denne selvfornektelsen er som å rive ut det høyre øye eller hogge av den høyre armen. Det må ikke være noen ettergivenhet eller noe kompromiss når det gjelder syndige vaner eller ting man ligger under for. — Manuskript 26 a, 1892.PFG1 377.2

Samarbeid med Gud

Menneskene skal samarbeide med Gud og benytte enhver evne Gud har gitt. De må vite hva som er rett å gjøre når det gjelder mat og drikke og alle livets vaner. Herren ønsker at hans representanter skal være fornuftige, ansvarlige mennesker i alle forhold. ...PFG1 377.3

Vi har ikke råd til å miste en eneste stråle av det lyset Gud har gitt. Å være treg til å utføre det som skulle gjøres med iver, er synd. Menneskene må samarbeide med Gud og kjempe mot det onde som skal holdes nede. For å kunne gjøre dette må de være utholdende i bønn til Gud for alltid å kunne få ny nåde til å beherske sinn, temperament og handling. Ved den nåde Kristus gir, kan de bli i stand til å seire. Å være seiervinner betyr mer enn mange tror.PFG1 377.4

Guds Ånd vil besvare ropet fra ethvert angrende menneske, for angeren er en Guds gave og et bevis på at Kristus drar mennesket til seg. Vi kan like lite angre vår synd uten Kristus, som å få tilgivelse uten ham. Men det er ydmykende for et menneske med sine menneskelige følelser og sin stolthet å gå rett til Jesus, tro på ham og stole på ham for alt man behøver. . . .PFG1 377.5

Ingen må hevde den tanken at mennesket har lite eller ingenting å gjøre i den store oppgaven det er å seire, for Gud gjør ingenting for mennesket uten at mennesket samarbeider med ham. Du må heller ikke påstå at Jesus først vil hjelpe deg når du har gjort alt du selv kan. Kristus har sagt: “Uten meg kan dere intet gjøre” (Joh 15,5). Fra begynnelse til slutt må mennesket samarbeide med Gud. Hvis Den Hellige Ånd ikke virker på vårt sinn, vil vi snuble og falle ved hvert skritt. Uten Kristus er menneskers anstrengelser verdiløse, men samarbeid med ham betyr seier. Av oss selv har vi ingen evne ‘til å angre vår synd. Hvis vi ikke tar imot guddommelig hjelp, kan vi ikke engang ta det første steg mot Frelseren. Han sier: “Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden” i ethvert menneskes frelse (Åp 21,6).PFG1 378.1

Selv om Kristus er alt, må vi inspirere hvert eneste menneske til utrettelig innsats. Vi må kjempe, våke og be for ikke å bli beseiret av den listige fienden. For den kraft og nåde vi behøver til dette, må komme fra Gud, og vi må hele tiden ha absolutt tillit til ham som helt og fullt kan frelse alle som kommer til Gud ved ham. Ingen må få inntrykk av at det er lite eller ingenting mennesket kan gjøre, men menneskene må lære å samarbeide med Gud, så de kan vinne seier.PFG1 378.2

Ingen må påstå at dine gjerninger ikke har noe å gjøre med ditt forhold til Gud. På dommens dag vil kjennelse bli avsagt på grunnlag av det man har gjort, eller det man har unnlatt å gjøre (Matt 25,34-40).PFG1 378.3

Det kreves hard innsats fra den som mottar Guds nåde, for det er frukten som viser hva slags kvalitet treet har. Selv om de gode gjerninger et menneske kan gjøre uten tro på Jesus, er like verdiløse som Kains offer, vitner gode gjerningar som er dekket av Kristi fortjenester, om at den som gjør dem, er beredt til å arve evig liv. Det verden anser som moralsk tilstrekkelig, når ikke opp til den guddommelige norm, og betyr i Guds øyne like lite som Kains offer. — Manuskript 26 a, 1892.PFG1 378.4

I harmoni med Den Hellige Ånd

En person som er klar over hva det vil si å være en kristen, vil rense seg selv fra alt som svekker og gjør uren. Alle vaner vil bli brakt i harmoni med kravene i Guds ord, og han vil ikke bare tro, men arbeide på sin frelse med frykt og beven, mens han underkaster seg Den Hellige Ånds omdannende innflytelse. — “The Review and Herald”, 6. mars 1888.PFG1 379.1

Jesus aksepterer våre gode hensikter

Når du ønsker å lyde Gud, og anstrenger deg i den hensikt, godtar Jesus denne innstilling og disse anstrengelser som menneskets beste tjeneste, og med sin egen fullkomne rettferdighet legger han til det som mangler. Men han godtar ikke dem som hevder å tro på ham, men likevel er ulydige mot hans Fars bud. Vi hører meget om tro, men vi trenger å høre meget mer om gjerninger enn tilfellet er. Mange bedrar seg selv og lever i sorgløshet; de tilpasser seg verden og har en religion uten offer og kors. Men Jesus sier: “Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg.” — “The Signs of the Times”, 16. juni 1890.PFG1 379.2

Fullkommen lydighet ved Kristus*

Kristus er budskapets midtpunkt*