OM TIDEN FOR KRISTI GJENKOMST

Kjære søster:

Du skriver at “noen påstår du har vist uærlighet ved å underslå det du først skrev”. De som kommer med slike påstander, burde legge frem noen beviser. Jeg er oppmerksom på at dette ofte er blitt sagt, men det er aldri ført noe bevis for det. “De sier at de selv har sett den opprinnelige utgaven av Vitnesbyrdene I, og at du der klart og tydelig sier at du fikk se dagen og timen for Kristi gjenkomst. Påstanden deres går da ut på at dette ikke stemmer med Bibelens lære, for Kristus sa selv at ingen vet dagen eller timen, ikke engang Guds engler.”...PFG1 71.2

I min første bok vil du finne den eneste uttalelsen om dagen og timen for Kristi gjenkomst jeg noen gang er kommet med siden skuffelsen i 1844. Den står i “Early Writings”, side 11,27,145 (15,34,285). Alt dette gjelder kunngjøringen like før gjenkomsten.PFG1 71.3

På side 145 (285) i begynnelsen av kapitlet vil du se at uttalelsen gjelder trengselstiden. Da vil Guds stemme fri de hellige ut. Les uttalelsen selv. Det er en nøyaktig gjengivelse av det jeg skrev første gang. “Himmelen åpnet og lukket seg, og alt var i bevegelse. Fjellene svaiet som siv i vinden, og klippestykker ble slengt rundt overalt. Sjøen kokte som i en gryte og kastet stener opp på land. Og da Gud forkynte dagen og timen for Jesu gjenkomst og kunngjorde den evige pakt for sitt folk, gjorde han en pause mellom hver setning, og ordene rullet som torden over jorden.”PFG1 71.4

Dette er en del av avsnittet. Uttalelsene på de andre sidene gjelder samme begivenhet. Dette er alt jeg noen gang har fått se om tiden for Jesu gjenkomst. Jeg vet absolutt ingenting om det Gud forkynte med sin egen røst. Jeg hørte at tiden ble forkynt, men husket ingenting om tidspunktet da synet var forbi. Ord kan ikke beskrive det jeg fikk se. Alt var så levende virkelig, for like etter kom den store, hvite skyen til syne, og på den satt Menneskesønnen. — Brev 38, 1888.PFG1 72.1

Et tidlig syn

I min ungdom åpnet Herren i sin nåde himmelens herlighet for meg. I et syn ble jeg tatt med til himmelen, og en engel sa til meg: “Se!”. Jeg så ned mot verden, men det hvilte et tykt mørke over den. Da jeg så dette mørket, ble jeg grepet aven ubeskrivelig angst.PFG1 72.2

Da kom ordet igjen: “Se!” Og enda en gang så jeg oppmerksomt ned mot jorden. Da fikk jeg øye på noen strålende lys, spredt som stjerner gjennom mørket. Siden så jeg stadig flere lys, og tallet på disse stjernelignende lysene bare økte. Engelen sa: “Dette er de som tror på Herren Jesus Kristus og lyder hans bud. De er verdens lys. Var det ikke for disse lysene, ville Guds straffedommer alt nå ramme overtrederne av Guds lov.” Lysene skinte stadig klarere. De strålte ut fra øst og fra vest, fra nord og fra syd, og de opplyste hele verden.PFG1 72.3

Somme tider avtok et lys i styrke, og det hendte at noen sluknet helt, da var det sorg i himmelen. Men noen av lysene begynte å skinne stadig klarere, og strålene fra dem nådde langt ut, og mange flere ble tent. Da var det glede i himmelen. Jeg så at det var fra Jesus de strålene kom som tente alle disse dyrebare lysene i verden. — “Gospel Workers”, side 378,379 (1892 utg.).PFG1 72.4