Når Gud tilgir synderen og ettergir straffen han fortjener, og behandler ham som om han ikke hadde syndet, blir han godtatt av Gud og rettferdiggjort ved Kristi rettferdighets fortjeneste. Synderen kan bare bli rettferdiggjort ved tro på den forsoning Guds kjære Sønn gjennomførte, han som ble sonofferet for en fortapt verdens synd. Ingen kan bli rettferdiggjort ved egne gjerninger. Bare ved Kristi lidelse, død og oppstandelse kan han bli frelst fra syndeskylden, fra lovens fordømmelse og fra straffen for overtredelsen. Tro er den eneste mulighet til å oppnå rettferdighet, og troen innbefatter også full tillit.PFG1 386.1

Mange utgir seg for å tro på Kristus, men de vet ikke hva det vil si å være absolutt avhengig av ham og tilegne seg en korsfestet og oppstanden frelsers fortjeneste. Om den slags tro sier Jakob: “Du tror at Gud er en? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det — og skjelver! Vet du ikke, du uforstandige menneske, at tro er til ingen nytte uten gjerninger?” (Jak 2,19.20.) Mange innrømmer at Jesus Kristus er verdens frelser, men samtidig holder de seg borte fra ham, de omvender seg ikke fra sin synd og tar ikke imot Jesus som sin personlige frelser. Deres tro er simpelthen en intellektuell erkjennelse av hva som er sannhet, men de slipper ikke sannheten inn i hjertet, så den kan helliggjøre sjelen og omdanne karakteren.PFG1 386.2

“Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken. Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også gitt herlighet” (Rom 8,29.30). Kall og rettferdiggjørelse er ikke det samme. Kallet er at synderen blir dratt til Kristus, og dette er Den Hellige Ånds gjerning i menneskehjertet. Han overbeviser om synd og innbyr til anger og omvendelse.PFG1 387.1

Mange forstår ikke hva de første skritt på frelsesveien består i. Anger og omvendelse blir sett på som noe synderen selv må klare før han kan komme til Kristus. De tror at synderen må gjøre seg skikket til å få del i Guds nåde. Men mens det er sant at angeren må gå forut for tilgivelsen, for det er bare det sønderknuste og angrende hjerte Gud kan godta, er synderen likevel ikke selv i stand til å angre og vende om eller forberede seg til å møte Kristus. Hvis synderen ikke angrer, kan han ikke få tilgivelse. Men spørsmålet er om angeren er noe synderen får til, eller om det er en Kristi gave. Må synderen vente til han er fylt med dyp anger over sin synd, før han kan komme til Kristus? Det aller første steg på veien til Kristus blir tatt ved at Guds Ånd kaller en person. Etter hvert som han svarer på dette kallet. kommer han Kristus _tadig nærmere, for at han skal kunne angre og vende om.PFG1 387.2

Synderen blir sammenlignet med en bortkommen sau. En sau som er kommet på avveier, finner aldri tilbake til folden hvis gjeteren ikke leter etter den og bringer den tilbake. Et menneske kan ikke angre av seg selv, eller gjøre seg verdig til rettferdiggjøreisen. Jesus prøver stadig å påvirke synderens sinn, for å få ham til å feste blikket på det Guds lam som bærer verdens synd. Vi kan ikke ta et eneste steg mot åndelig liv uten at Jesus drar og styrker sjelen, og leder oss til den omvendelse og frelse som ingen vil angre.PFG1 387.3

Da Peter stod foran øverstepresten, eldsterådet og saddukeerne, forkynte han at omvendelsen er en Guds gave. Idet han talte om Jesus, sa han: “Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som frelser og høvding, for å gi Israel omvendelse og syndstilgivelse” (Apg 5,31). Anger og omvendelse er like fullt en Guds gave som tilgivelse og rettferdiggjørelse, og det kan ikke bli opplevd uten som en gave ved Kristus. Hvis vi blir dratt til Kristus, er det ved hans makt og godhet. Angerens nådegave kommer ved ham, og fra ham kommer rettferdiggjørelsen.PFG1 388.1

Betydningen av å tro

Paulus skriver: “Men rettferdigheten av tro sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? — det vil si for å hente Kristus ned — eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? — det vil si for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst” (Rom 10,6-10).PFG1 388.2

Frelsende tro er ikke en tilfeldig tro, som bare godtar med forstanden. Det er en tro som har sin rot i hjertet og tar imot J esus som en personlig frelser, i vissheten om at han fullt og helt kan frelse dem som kommer til Gud ved ham. Å tro at han vil frelse andre, men ikke deg, er ingen ekte tro. Når et menneske tar imot Kristus som det eneste håp om frelse, da ser man ekte tro. Den som har denne troen, blir ledet til å gi sitt hjerte helt til Kristus, mens forstanden står under Den Hellige Ånds kontroll, og karakteren blir dannet “etter det guddommelige forbilde. Hans tro er ikke en død tro, men en tro virksom ved kjærlighet, som setter ham i stand til å se Kristi storhet og etterligne den guddommelige karakter. (5 Mos 30,11-14 sitert). “Da skal Herren din Gud omskjære deg og dine etterkommere på hjertet, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og du skal få leve” (5 Mos 30,6).PFG1 388.3

Det er Gud som omskjærer hjertet. Alt er Guds gjerning fra begynnelse til slutt. Det syndige menneske kan si: “Jeg er en fortapt synder, men Kristus kom for å “oppsøke det som var fortapt, og frelse det”. Han sier: “deg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere” (Mark 2,17). Jeg er en synder, og han døde på korset for å frelse meg. Jeg tar imot den tilgivelse han har lovet.”PFG1 389.1

Tilregnet rettferdighet

Kristus er en oppstanden frelser. Selv om han døde, stod han opp igjen, og han lever for å gå i forbønn for oss. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjennervi så vi blir frelst. De som er rettferdiggjort ved tro, bekjender Kristus. “Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet” (Joh 5,24). RettferdiggjøreIsen er den store gjerning som ble utført for synderen som var men og skjemt av det onde. Ved ham som taler sant, blir han erklært rettferdig. Herren tilregner den troende Kristi rettferdighet, og overfor universet erklærer han ham rettferdig. Han overfører hans synd til Jesus, som er synderens representant og stedfortreder. Den troendes skyld legger han på Kristus. “Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle'få Guds rettferdighet” (2 Kor 5,21).PFG1 389.2

Kristus sonet for hele verdens skyld, og alle som i tro vil komme til Gud, mottar Kristi rettferdighet, han som “bar våre synder på sitt legeme opp på kors treet, så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom” (I Pet 2,24). Vår synd er sonet og fjernet, kastet i havets dyp. Ved omvendelse og tro blir vår synd fjernet, og vi fester blikket på Herren vår rettferdighet. Jesus led, den rettferdige for den urettferdige.PFG1 389.3

Selv om vi som syndere er under lovens dom, gjør Kristus krav på å kunne dekke den synder som omvender seg. Han gjør det på grunnlag av sin egen lydighet og sin egen rettferdighet. Men for å kunne få del i Kristi rettferdighet, er det nødvendig for synderen å få vite hva som menes med den omvendelsen som utvirker en radikal endring i sinn, innstilling og liv. Omvendelsen må begynne i hjertet og gjøre seg gjeldende i hele mennesket. Mennesket kan ikke selv prestere en slik omvendelse, men kan bare oppleve den gjennom Kristus, han som for opp til det høye, bortførte fanger og gav menneskene gaver.PFG1 390.1

Hvem ønsker å oppleve sann anger? Hvordan kan det skje? Synderen må komme til Jesus, akkurat slik han er og uten å nøle. Han må tro at det Jesus sier, er sant. Han må ikke bare tro, men be, for at han skal kunne få. Den som ber oppriktig, vil ikke be forgjeves. ,Herren vil holde det han har lovet. Han vil gi Den Hellige And som leder synderen til omvendelse og til tro på Jesus Kristus, og til å våke og be, avstå fra sin synd og vise sin oppriktighet ved de anstrengelser han gjør for å holde Guds bud. Han vil be og tro, ikke bare tro lovens bud, men leve etter dem. Han vil bekjenne at han står på Kristi side i den store strid. Han vil avstå fra alle vaner og forbindelser som kan skille mennesket fra Gud.PFG1 390.2

Den som vil bli et Guds barn, må godta at anger, omvendelse og'tilgivelse bare kan oppnås ved Kristi forsoning. Når synderen blir overbevist om dette, må han samarbeide i det som blir gjort for ham, og han må være i utrettelig bønn for nådens trone om at Guds fornyende i kraft må fylle hans sjel. Kristus tilgir bare den som angrer sin synd, men den han hlgir, gir han først angerens nådegave. Sonofferet er fullbrakt, og Kristi evige rettferdighet blir godskrevet ethvert troende menneske. Den dyrebare, flekkfrie kledning som ble vevet på himmelens vevstol, er laget for den synder som angrer og tror, og han kan si: “deg vil glede og fryde meg i Herren, min sjel skal juble i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt og svøpt meg i rettferdighets kappe” (Jes 61,10).PFG1 390.3

Gud har sørget for en overflod av nåde, for at den som tror, skal kunne bli bevart fra synd. Hele himmelen med sine ubegrensede hjelpemidler, er stilt til vår rådighet. Vi skal øse vann av frelsens kilde. Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror. Slik vi er i oss selv, er vi syndere, men vi er rettferdige i Kristus. Etter at Gud har gjort oss rettferdige ved Kristi tilregnende rettferdighet, erklærer han oss rettferdige og behandler oss som rettferdige. Han betrakter oss som sine kjære barn. Kristus motarbeider syndens makt. Hvor synden er stor, er nåden enda større. “Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til.den nåde vj står io og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet” (Rom 5,1). .PFG1 391.1

“Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud silt synlig fram for at/han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer — for dem som tror. Slik ville Gud vise SIn rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret. over med de syndene som var begått” (Rom 3,24-26). “For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave” (Ef 2,8. Joh 1,14-16 blir også sitert).PFG1 391.2

Løftet om Ånden

Herren ønsker at hans folk skal ha den rette tro, og ikke være uvitende om frelsen som så rikelig er tilveiebrakt for dem. De skal ikke vende blikket mot fremtiden og tro at det i kommende tider vil bli utført et stort verk for dem for frelsesverket er allerede fullført. Den som tror, behøve/ikke å slutte fred med Gud, for det er noe han aldri har kunnet eller noen gang vil kunne gjøre. Han skal ta imot Kristu_ som sin fred, for med Kristus kommer Gud med fred. Kristus gjorde slutt på synden da han bar dens tunge forbannelse i sitt eget legeme opp på korset, og han har fjernet forbannelsen for alle som tar imot ham som sin personlige frelser. Han gjorde slutt på syndens herredømme i menneskehjertet, og den troendes liv og karakter vitner om at Kristi nåde er en realitet.PFG1 391.3

Kristus gir Den Hellige Ånd til dem som ber ham, for det er nødvendig at enhver troende blir renset for all urenhet, og blir løst fra lo,:ens forbannelse og fordømmelse. Gjennom Den Hellige Ands virksomhet, å bli helliget i sannheten, blir den troende skikket for himmelen, for Kristus er i virksomhet i oss, og hans rettferdighet dekker oss. Uten dette ville ikke noe menneske få rett til himmelen. Vi ville ikke ha noen glede av å være i himmelens hellige atmosfære, hvis vi ikke var blitt skikket for det ved Åndens innflytelse og Kristi rettferdighet.PFG1 392.1

For å kunne få en plass i himmelen, må vi oppfylle lovens krav: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og dm neste som deg selv” (Luk 10,27). Vi kan ikke gjøre dette uten at vi i tro tar imot Kristi rettferdighet. Ved å rette blikket mot Kristus,.mottar vi et levende og voksende prinsipp, og Den Hellige And fortsetter dette verk. Den som tror, går fremover fra nåde til nåde, fra styrke til styrke og fra karakter til karakter. Han tilpasser seg til Kristi forbilde, så han vokser opp til å bli en moden kristen og når sin fulle vekst og får hele Kristi fylde. Slik kan Kristus gjøre ende på syndens forbannelse og frigjøre den troende fra dens følger.PFG1 392.2

Det er bare Kristus som kan gjøre dette. “Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han ‘kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes” (Hebr 2,17.18). Forsoning vil si at alt som skiller mellom Gud og mennesket, blir fjernet, og at synderen fatter hva Guds tilgivende kjærlighet betyr. På grunnlag av det sonoffer Kristus brakte for falne mennesker, kan Gud med rette tilgi den synder som påberoper seg Kristi fortjeneste. Kristus er den kanal som nåden, kjærligheten og rettferdigheten kan flyte igjennom fra Guds hjerte til synderens hjerte. “Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett” (I Joh 1,9).PFG1 392.3

I Daniels profeti om Kristus sies det at “da blir skylden strøket ut, det kommer en evig rettferd” (Dan 9,24). Ethvert menneske kan si: “Ved sin fullkomne rettferdighet har han oppfylt lovens krav, og mitt eneste håp består i å ha blikket rettet mot ham som er min stedfortreder og som til fullkommenhet holdt loven for meg. Ved tro på hans fortjeneste er jeg fri fra lovens fordømmelse. Han kler meg i sin rettferdighet som tilfredsstiller alle lovens krav. Jeg er fullkommen i ham som kommer med en evig rettferd. Han fremstiller meg for Gud i en plettfri kledning som ikke er vevet av menneskehender. Det er alt ved Kristus, og all ære og herlighet tilkommer Guds lam som bærer verdens synd.”PFG1 393.1

Mange tror at de må vente på en særlig innskytelse før de kan komme til Kristus. Men det eneste som er nødvendig, er å være oppriktig og bestemme seg for å ta imot tilbudet om den nåde og barmhjertighet som blir tilbudt: Vi må si: “Kristus døde for å frelse meg. Herren ønsker at jeg skal bli frelst, at jeg skal komme til Jesus slik jeg er og uten å nøle. Jeg vil satse på løftet. Når Kristus kaller meg, vil jeg svare.” Apostelen sier: “Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud” (Rom 10,10). Men ingen kan med hjertet tro så han blir rettferdig for Gud og rettferdiggjort ved tro, så lenge han gjør det Guds ord forbyr, eller forsømmer å gjøre det han vet han skulle gjøre.PFG1 393.2

Gode gjerninger er troens frokt

Ren og ekte tro vil åpenbare seg i gode gjerninger, for gode gjerninger er en frukt av tro. Når Gud virker i hjertet, og vi overgir vår vilje til ham og samarbeider med ham, vil vi leve etter det Gud ved sin Hellige Ånd skriver i vårt hjerte, og det blir harmoni mellom hjertets ønsker og det daglige liv. Vi må forsake all synd, alt det avskyelige som hengte livets og herlighetens Herre på korset. Den som tror, må vokse i tro og erfaring ved å gjøre Kristi gjerninger. Det er ved stadig å overgi viljen og ved stadig lydighet at vi blir i rettferdiggjørelsens velsignelse.PFG1 394.1

De som er rettferdiggjort ved tro, må ha lyst til å gå på Herrens vei. Når gjerningene ikke samsvarer med bekjennelsen, er det bevis på at et menneske ikke er rettferdiggjort ved tro. Jakob sier: “Der ser du: Troen virket sammen med hans gjerninger, og gjennom gjerningene ble troen fullend!” (Jak 2,22).PFG1 394.2

Den tro som ikke fører til gode gjerninger, rettferdiggjør ikke sjelen. “Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro” (Jak 2,24). “Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig” (Rom 4,3).PFG1 394.3

Tilregningen av Kristi rettferdighet kommer ved den rettferdiggjørende tro, og det var denne rettferdighet Paulus ivret for: “Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud pågrunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer for dem.som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått. ... Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven” (Rom 3,20-31).PFG1 394.4

Nåde er godhet du ikke fortjener. Den som tror, blir rettferdiggjort uten noen egen fortjeneste, uten noe han kan påberope seg overfor Gud. Han blir rettferdiggjort ved forløsningen i Kristus Jesus, som står i himmelens rettssal som menneskets stedfortreder og garanti. Men selv om han blir rettferdiggjort ved Kristi fortjeneste, gir det ham ikke frihet til å leve i synd. Troen er virksom ved kjærlighet og renser sjelen. Troen spirer og blomstrer og gir en rik høst. Hvor det er tro, er det også gode gjerninger. De syke blir besøkt, de fattige blir hjulpet, enker og foreldreløse blir ikke forsømt, de nakne får klær og de sultne får mat. Kristus gikk omkring og gjorde vel. De som er forenet med ham, vil elske Guds barn og vandre i ydmykhet og sannhet. Uttrykket i ansiktet forteller om deres erfaring, og det kan ses på dem at de har vært med JesUs og lært av ham. Kristus og den troende blir ett, og hans vakre karakter blir åpenbart i dem som har en levende forbindelse meakjærlighetens og maktens kilde. Kristus er den store kilde til rettferdiggjørende og helliggjørende nåde.PFG1 395.1

Alle kan komme til ham og motta av hans fylde. Han sier: “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile” (Matt Il ,28). Hvorfor ikke legge all vantro til side og gi akt på det Jesus sier? Du trenger hvile og du lengter etter fred. Si da fra hjertet: “Herre Jesus, jeg kommer fordi du gir meg denne innbydelsen.” Tro på ham med en urokkelig. tillit, og han vil frelse deg. Har du rettet blikket mot Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender? Har du sett på ham som er full av nåde og sannhet? Har du tatt imot den fred han alene kan gi? Hvis ikke, så overgi deg til ham, og søk ved hans nåde å få en karakter som er edel og god. Spis Menneskesønnens legeme, han som er livets brød, og du vil åpenbare hans vakre karakter og gode ånd. — “The Bible Students’ Library”-serien, april 1893.PFG1 395.2

Kristus er budskapets midtpunkt*

Den verdifulle perlen*