Jeg har noe å si til ... alle som har deltatt i drøftelsen av uttrykket det “daglige” i Dan. 8. Dette må ikke gjøres til et spørsmål om rett tro, og den uro og diskusjon som er oppstått fordi man har gjort det, er meget uheldig. Resultatet har vært forvirring, og noen av våre predikanter er blitt avledet fra den planlegging som skulle ha vært gjort for den virksomhet Herren har pålagt oss å sette i gang i våre byer. Dette har gledet vår store fiende.PFG1 164.1

Det lys jeg har fått, er at man ikke må gjøre noe som kan øke uroen og diskusjonen om dette spørsmålet. Tal ikke om det offentlig og gjør det ikke til noen stor sak. Vi har en stor oppgave foran oss, og vi har ingen tid å miste når det gjelder denne viktige oppgaven. I vår offentlige virksomhet må vi begrense oss til de store sannheter vi er enige om og har klart lys på.PFG1 164.2

Jeg vil få minne dere om Jesu siste, store bønn, slik den er gjengitt i Joh 17. Det er mange emner vi kan fremholde — hellige, prøvende sannheter, vakre i all sin enkelhet. Tal over disse emner med stor inderlighet. Men la ikke det “daglige” eller noe annet stridsspørsmål bli tatt opp i denne tiden, for det vil hindre den oppgaven Herren ønsker predikantene skal være opptatt med nettopp nå. La oss ikke diskutere spørsmål som gir inntrykk av stor meningsforskjell, men la oss heller være opptatt med Bibelens hellige sannheter og kravene i Guds lov.PFG1 164.3

Våre predikanter må fremholde sannheten på en mest mulig tiltalende måte. Alle må så langt det lar seg gjøre, gi uttrykk for det samme syn. Tal så enkelt som mulig og slik at vitale emner blir lette å forstå. Når alle våre predikanter innser at vi må opptre med ydmykhet, vil Herren kunne samvirke med dem. Vi må oppleve en ny omvendelse, slik at Herrens engler kan samarbeide med oss og åpne sinnet til dem vi arbeider med.PFG1 164.4

Enighet gjør sterk

Vi må vinne frem til enhet i Kristus, så vil vårt arbeid ikke være forgjeves. Trekk lasset i fellesskap og gi ikke rom for strid og diskusjon. Vis at sannheten forener. Det vil gjøre et mektig inntrykk på tilhørerne. Enighet gjør sterk.PFG1 165.1

Dette er ikke en tid da man bør strides om uvesentlige ting. Hvis mennesker som ikke har hatt en levende forbindelse med Mesteren, viser at deres kristne erfaring er svak og usikker, vil sannhetens fiender, som oppmerksomt vokter på oss, gjøre mest mulig ut av noe slikt, og vi vil bli hindret i vårt arbeid. Vi må alle lære ydmykhet, lære av ham som er tålsom og ydmyk av hjertet.PFG1 165.2

Spørsmålet om det “daglige” skulle ikke ha ført til så mye diskusjon. Som et resultat av måten dette spørsmålet er blitt behandlet på av representanter fra begge sider, er det blitt strid, og det har resultert i forvirring. ... Så lenge saken står slik den gjør, og det ikke er mulig å oppnå enighet, bør spørsmålet få hvile. Slutt med all strid. Under slike omstendigheter er taushet gull.PFG1 165.3

I denne tiden er det Guds tjeneres plikt å forkynne Ordet i byene. Kristus kom fra himmelen til denne jord for å frelse mennesker. Vi som er kalt til å formidle hans nåde, må forkynne hans frelsende sannhet til folk i de store byer. — Brev 62, 1910.PFG1 165.4

Det “daglige” i Dan 8

Fantasifulle teorier