Englene er forbauset over at mennesker kan behandle vitale sannheter som betyr så meget for synderen, på en såoverfladisk og likegyldig måte. De fortsetter villig i sin trelldom under Satan og synden, selv om Guds Sønn led og døde. Vi må bli så opptatt av selvforsakelsen og selvoppofreIsen i Kristi liv, at vi får en dyp forståelse av hvor forferdelig synden er, og lære å hate den som det avskyelige den er.PFG1 102.2

La oss med takknemlighet våkne opp til den kjensgjerning at for Kristi skyld er Faderen trofast og rettferdig, såhan tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Hans nåde og kjærlighet blir for alltid et pant for oss når vi ser Kristus løftet opp på korset. Vil hver enkelt av oss nå frem til å forstå, så langt vi har evne til å forstå sannheten, at Gud elsker og tilgir oss når vi elsker Jesus og tror på ham?PFG1 102.3

Hvilken herlig sannhet! Gud vil så gjerne tilgi alle som angrer og kommer til ham. Forkynn dette. Løft Jesus høyt opp så folk kan få se ham. ...PFG1 102.4

Jødene så på offerdyret som et symbol på Kristus, han som ofret sitt blod for verdens frelse. Alle disse ofrene var et bilde på Kristus, for å gjøre det klart for dem at Jesu Kristi blod alene renser for synd, og at syt\d ikke blir tilgitt uten at blod blir utøst. Det er noen som undrer seg over at Gud ville ha så mange offer, og at han bestemte at så mye blod skulle flyte i den jødiske gudstjeneste.PFG1 102.5

Alle ofrene måtte gi sitt liv, og de var alle et bilde på Kristus. Prestene forklarte omhyggelig hva denne hellige og alvorlige seremoni hadde til formål. Ofrene var planlagt av Gud selv for å undervise hans folk om den store sannhet at tilgivelse for synd kan man bare få ved Kristi blod.PFG1 103.1

Denne store og betydningsfulle sannhet om den eneste vel til frelse blir stadig forkynt både for de troende og for dem som ikke tror. Men englene ser med den største forbauselse at menneskene er lite interessert i et emne som for dem betyr liv og død. Selv menigheten forstår tydeligvis lite av denne vidunderlige frelsesplanen. Det er bare ved tro på renselsen i Kristi blod at det finnes tilgivelse for synd. Synden henger like fast ved et menneske som spedalskhet gjør det, men det er få som fatter denne sannhet. Den burde få hver eneste en av oss til å stanse opp og tenke etter. Han behøvde ikke å lide som soning for seg selv. Hans lidelser var så ufattelig store fordi han var syndfri og høyt opphøyet. — Brev 43, 1892.PFG1 103.2

En utilstrekkelig omvendelse

“Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg s_lv har seiret og satt meg med min Far på hans trone” (Ap 3,20,21).PFG1 103.3

Noen vil kanskje si: Hvorfor skal vi stadig bli minnet om dette? Det er fordi dere ikke mer fullstendig angrer og omvender dere. Dere lever ikke i Kristus og har ikke Kristus boende i dere. Når en avgud blir kastet ut av hjertet, har Satan en annen ferdig til å ta den ledige plassen. Overgir du deg ikke helt til Jesus og lever i samfunn med ham, og gjør du ikke ham til din rådgiver i alt, vil du finne at ditt hjerte er åpent for onde tanker. Du tjener ikke lenger Gud, men deg selv.PFG1 103.4

Somme tider vil du kanskje gjerne vende om. Men foretar du ikke en fullstendig forandring og lever etter de sannheter du har lært å kjenne, og har du ikke en aktiv, praktisk tro som stadig vokser i styrke, vil din omvendelse være som morgenens dugg. Den vil ikke gi deg noen varig hjelp. En omvendelse som har sitt grunnlag i øyeblikkets sterke følelser, er ingen ekte omvendelse, men bare et bedrag. En stemningsbølge som ikke skaper i deg den rettferds frukt som blir sådd i fred og vokser frem for dem som stifter fred, vil etterlate deg i en verre tilstand enn den du før var i.PFG1 104.1

Fristeren vil stadig være etter deg med en eller annen villedende og rimelig unnskyldning for å ivareta dine egne interesser. Du vil falle tilbake i dine gamle vaner og forsømme tjenesten du skylder Gud. Det håp og den fortrøstning det å tjene Gud ville ha gitt deg, mangler du.PFG1 104.2

Gud kaller oss til villig tjeneste, en tjeneste inspirert av kjærligheten til Jesus, som må bo i vårt hjerte. Gud godtar aldri en halvhjertet, egenkjærlig innsats. Han krever hele vårt hjerte, en udelt kjærlighet og en helhjertet tro på at han kan frelse oss fra all synd. ...PFG1 104.3

Gud vil godta og bevare ethvert menneske som ved Kristi nåde forsøker å leve et liv til Herrens ære. Jesus slipper og svikter aldri et ydmykt og engstelig Guds barn. Vil vi tro den sannhet at Gud virker i våre hjerter, at han renser og helliggjør oss, hvis vi slipper ham til, og at han ved sin rike nåde vil gjøre oss skikket til å samarbeide med ham? Er vår forstand skjerpet og helliggjort så vi kan fatte storheten i Guds løfter og ta dem til inntekt for oss personlig? Ikke fordi vi er verdige, men fordi Kristus er verdig; ikke fordi vi er rettferdige, men fordi vi i tro kan tilegne oss Kristi rettferdighet. — Manuskript 125, 1901.PFG1 104.4

Hva er vi verd?*

Betydningen av å motta Den Hellige Ånd