Siktemålet for all forkynnelse må være at tilhørerne blir opptatt av Jesus og ikke av forkynneren. Evangelistens oppgave er å opphøye Kristus i ord og lære. — Manuskript 109, 1897.PFG1 151.2

Sannhetens forkynnere må fremholde budskapet om Kristi rettferdighet, ikke som nyttlys, men som noe som for en tid ble glemt. Vi må ta imot Jesus som vår personlige frelser, så gir han oss del i Guds rettferdighet i Kristus. La oss gjenta og betone den sannhet Johannes fremholdt: “Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre syndet” (I Joh 4,10).PFG1 151.3

I sin kjærlighet har Gud åpenbart en vidunderlig sannhet, og Kristi rike nåde er blitt åpenbart for menigheten og for verden. ... Det er i sannhet en ufattelig kjærlighet som kunne lede Kristus til å gå i døden for oss da vi ennå var syndere. Det menneske er i sannhet i en sørgelig tilstand som ser hva Guds lov krever, men ikke fatter at Kristi nåde er så meget større.PFG1 151.4

Det er sant at Guds lov åpenbarer Guds kjærlighet, når den blir forkynt som sannhet i Jesus, for i enhver preken må budskapet om Kristi gave til en fallen verden få stor plass. Det er ikke så merkelig at sannheten ikke kan smelte våre hjerter, når den blir fremholdt på en kald og overflad!sk måte. Det er heller ikke merkelig at troen ikke kan gnpe Guds løfter, når predikanter og andre misjonsarbeidere unnlater å fortelle hva Jesus betyr i forhold til Guds lov. De må aldri glemme å fortelle menneskene at han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, ikke kan annet enn gi oss alle ting med ham (Rom 8,32).PFG1 152.1

Satan har som målsetting å skjule for menneskene at det var Guds kjærlighet som fikk ham til å sende sin Sønn til frelse for en fortapt menneskehet, for det er Guds godhet som leder menneskene til omvendelse. Hvordan skal vi da kunne overbevise verden om Guds store kjærlighet? Bare ved å si som Johannes: “Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det.” Også vi må si til våre medmennesker: “Se, der er Guds lam som bærer verdens synd” (Joh 1,29). Ved å fremholde Jesus som Faderens representant, vil vi kunne fjerne det mørke Satan har lagt over vår livsvei for å hindre oss i å se Guds uendelige kjærlighet og nåde slik den ble åpenbart i Jesus Kristus. Se hen til korset på Golgata. Det er det faste pant på en grenseløs kjærlighet, vår himmelske Fars uendelige nåde. Manuskript 154, 1897.PFG1 152.2

Den Hellige Ånd

Kristus, den store lærer, fremholdt mange emner, men det var ikke noe han la slik vekt på som løftet om Den Hellige Ånds gave. Han forutsa store ting for menigheten som følge av denne gaven. Men er det i dag noe emne det blir talt så lite om som dette? Hvilket løfte blir oppfylt i så liten grad? Det blir leilighetsvis holdt en tale over emnet Den Hellige Ånd, og så blir det overlatt til den enkelte å tenke videre over dette. — Manuskript 20, 1891.PFG1 152.3

Fremhold veien til omvendelse

Predikantene må lære å forkynne sannheten slik den er i Jesus på en klarere og enklere måte. De må selv lære å forstå frelsesplanen bedre. Så vil de kunne lede tilhørernes sinn fra det som hører denne verden til og over til det åndelige og det evige. Det er mange som spør om hva de skal gjøre for å bli frelst. De behøver en klar og tydelig forklaring av de skritt man må ta til omvendelse. I hver eneste preken burde det være et avsnitt med en enkel og lettfattelig forklaring på hvordan synderen kan komme til Jesus og bli frelst. I likhet med Johannes må predikanten peke på Kristus og si med et hjerte fylt av begeistring og takknemlighet: “Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.” De må appellere sterkt og alvorlig til synderen om anger og omvendelse.PFG1 153.1

De som forsømmer denne delen av oppgaven, trenger selv å bli omvendt før de kan begynne å forkynne. De som er fylt av Jesu kjærlighet og Bibelens sannheter, vil fra Guds forrådshus kunne hente frem både nytt og gammelt. De vil ikke bruke tiden til å fortelle muntre historier. Heller ikke vil de ha som mål å bli store talere, eller være så vidløftige at folk ikke kan følge dem. Men på en enkel, inderlig måte vil de fremholde sannheten slik den er i Jesus. — “The Review and Herald”, 22. febr. 1887.PFG1 153.2

Gjenoppfrisk gamle sannheter

Predikanter og menigheter har en stor og betydningsfull oppgave. De må studere Guds saks og hans folks historie. De må aldri glemme hvordan Gud ledet sitt folk i fortiden. De må gjenoppfriske sannheter som synes å ha hatt liten verdi for dem som ikke personlig opplevde den kraft og det lys de inneholdt da de første gang ble sett og forstått. Disse sannheter må bli forkynt for verden med hele sin opprinnelige kraft og med all nyhetens interesse. — Manuskript 22, 1890.PFG1 153.3

Englenes tjeneste

Gode og onde engler kjemper om hvert eneste menneske. Men det er mennesket selv som bestemmer hvem som skal seire i denne kampen. Jeg appellerer til Jesu tjenere om å opplyse alle innen deres rekkevidde om englenes tjeneste. Men la ikke fantasien løpe av med dere. Vår eneste sikkerhet er det skrevne ord. Som Daniel må vi be, for at vi skal kunne være beskyttet av himmelske vesener. — Brev 201, 1899.PFG1 154.1

Polemisk forkynnelse

Stridslystne forkynnere vil sjelden mildne mennesker og gjøre dem ydmyke. ... En Kristi tjener skulle se det som sin oppgave å forkynne hele Kristi fylde. Når Kristi rettferdighet ikke får være med i prekenen, blir den tørr og uten liv, og Guds barn får ikke sin føde. Paulus sa: “Jeg la ikke fram mitt ord og mitt budskap med overtalende argumenter og visdomslære, men med Ånd og kraft som bevis” (1 Kor 2,4). Det er saft og kraft i evangeliet. Jesus er alle tings levende midtpunkt. La ham få en plass i enhver preken. Tal om Jesu nåde, godhet og herlighet, for Kristus i dere er håpet om herlighet. — Brev 15, 1892.PFG1 154.2

Fremhold sannheten med ydmykhet

En Herrens tjener må være forsiktig. Vær ikke ivrig etter å høre og ta imot nye teorier, for det er ofte slikt som aldri skulle ha vært fremholdt for en forsamling. Vær ikke skrytende og selvsikker. Guds ord må få komme fra lepper som er blitt helliget ved sannheten. Enhver predikant må forkynne sannheten slik den er i Jesus. Han må selv være sikker på det han sier, og forkynne Guds ord under Åndens ledelse. Dere må leve ydmykt og forsiktig for Guds ansikt, kjære venner, så dere ikke leder mennesker ut i villfarelse ved det eksempel dere viser. Det ville være bedre om dere aldri var blitt født, enn at dere skulle lede et eneste menneske på avveier.PFG1 154.3

De som bekjenner seg til å være Guds tjenere, må streve alvorlig for å oppnå det evige liv, et liv uten synd, sykdom og sorg. De må være rede i tide og utide.PFG1 155.1

Gud kaller på reformatorer, menn og kvinner som vil tale sterke og gode ord som løfter mennesker opp. Det er når forkynnerne i sin egen styrke legger frem sitt eget budskap, istedenfor å forkynne Guds ord i Åndens kraft, at de blir såret og fornærmet når deres budskap ikke blir mottatt med begeistring. Da blir de fristet til å tale ord som vekker bitterhet og motstand hos tilhørerne. Kjære venner, ta imot et godt råd. Slike ord må il!:ke kbmme fra et Jesu sendebud. Lepper som er blitt helliget, vil tale ord som leder til omvendelse, men de vil ikke irritere. Sannheten må bli forkynt med Kristi ydmykhet og kjærlighet. — Brev 348, 1907.PFG1 155.2

Fiendens kunstgrep

Vi må be Gud om lys, men samtidig må vi være varsomme i vår vurdering av alt som blir fremholdt som nytt lys. Vi må være på vakt så ikke Satan, under dekke av å søke etter sannhet, leder tankene våre bort fra Kristus og de spesielle sannheter for vår tid. Det er blitt vist meg at fienden vil forsøke å påvirke sinnet til å feste seg ved dunkle og unødvendige ting som ikke er fullt klarlagt eller som ikke er av vesentlig betydning for vår frelse. Dette gjør de til et sentralt spørsmål, til selve “sannheten for vår tid”, mens all deres gransking og deres gjetninger bare bidrar til å gjøre tingene enda mer dunkle og til å forvirre tankene hos noen av dem som burde søke enhet ved sannhetens helliggjørende kraft. Brev 7, 1891.PFG1 155.3

Menneskelige gjetninger og meninger

Ingen må fremholde tiltalende, spissfindige teor.ier for å dysse Guds folk i søvn. Kle ikke den hellige og mektige sannhet for denne tid i noen form for fantasifull menneskelig visdom. De som har vært opptatt med slikt, må slutte med det og be Gud frelse dem fra forførende villfarelse.PFG1 156.1

Det er Den Hellige Ands levende kraft som kan forandre et menneske, ikke tiltalende, forførende teorier. Den slags er ikke livets brød, og kan ikke frelse noen fra synd.PFG1 156.2

Kristus ble sendt fra himmelen for å frelse menneskeheten. Hans lære var fra Gud: De sannheter han fremholdt: slik vi finner dem i Det gamle og Det nye testamente, må VI i dag forkynne som den levende Guds ord.PFG1 156.3

De som søker livets brød, må gå til Guds ord og ikke lytte til et villfarende, feilende menneskes lære. Gi menne_kene det livets brød som Kristus kom fra himmelen for å glass. Vår undervisning må ikke være blandet med menneskelige spekulasjoner og gjetninger. Om bare alle forstod nødvendigheten av å spise Guds Sønns legeme og drikke hans blod — å gjøre hans ord til en del av det daglige liv! — Manusknpt 44, 1904.PFG1 156.4

Vår tro er basert på sannhet

Jeg ønsker hver dag at jeg hadde krefter til å gjøre dobbelt så meget. Jeg har bedt Herren om styrke og visdom til å gjengi de vitners utsagn som ble stadfestet i troen i budskapets tidlige historie. Etter skuffelsen i 1844 mottok de lyset, og de vandret i det. Når det stod frem personer som hevdet at de hadde nytt lys, og kom med sine vidunderlige budskap om forskjellige deler av Bibelen, gav Den Hellige Ånd oss vitnesbyrd som klarla spørsmålet og stanset innflytelsen fra slike budskap som pastor G har vært opptatt med å forkynne.’ Han har gått inn for å motarbeide den sannhet Den Hellige Ånd har stadfestet.PFG1 156.5

(Henvisningen gjelder avvikende oppfatninger omkring helligdomstjenesten, som avviste tanken om at profetien ble oppfylt i 1844. og forkastet læren om Kristi tjeneste i den undersøkende domshandling. — Red.)PFG1 157.1

Når Guds kraft gir sitt vitnesbyrd om hva som er sannhet, står denne sannhet for alltid fast. Nye teorier som går imot det lys Gud har gitt, må bli avvist. Det vil komme mennesker med skrifttolkninger som de mener er sannhet, men som likevel ikke er det. Gud har gitt oss sannheten for denne tid som et grunnlag for vår tro. Han har selv undervist oss om hva som er sannhet. Den ene etter den andre vil komme med nytt lys som går imot det lys Gud har gitt gjennom Den Hellige Ånds virksomhet. Noen få av dem som var med da denne ‘sannhet ble stadfestet, er fremdeles i live. Gud har i sin nåde spart deres liv for at de skal fortelle, og det så lenge de lever, om den erfaring de hadcle, slik apostelen Johannes gjorde inntil livet tok slutt. Og de fanebærere som er borte, skal tale gjennom opptrykk av det de har skrevet. Det er blitt vist meg at slik må deres stemmer bli hørt. De skal vitne om hva som er sannheten for denne tiden.PFG1 157.2

Vi må ikke ta imot budskapene fra dem som går imot enkelte trospunkter. De samler en rekke skriftsteder og bruker dem som bevis for sine teorier. Det er ofte blitt gjort i de siste femti år. Bibelen er Guds ord, og som sådan må den bli respektert. Men å bruke den til å forsøke å rokke ved en av de bæresøyler Gud har stadfestet i disse femti år, er et stort mistak. Den som bruker Bibelen på den måten, vet ikke om Den Hellige Ånds underfulle virksomhet som gav kraft og styrke til de budskaper som i denne tiden er kommet til Guds folk.PFG1 157.3

De bevis pastor G bruker, er villedende. Blir de mottatt, vil de ødelegge Guds folks tro på den sannhet som har gjort oss til det vi er.PFG1 158.1

Vi må ta et klart standpunkt i denne saken, for de argumenter han forsøker å bevise med Bibelen, er ikke sunne. De beviser ikke at de erfaringer Guds folk har hatt, var et feilgrep. Vi hadde sannheten, og Guds hellige engler ledet oss. Det var under Den Hellige Ånds ledelse at fremstillingen av helligdoms spørsmålet ble gitt. Man bør ikke uttale seg om trospunkter man ikke selv har arbeidet med. Gud motsier aldri seg selv. Skriften blir misbrukt hvis man forsøker å la den bevise noe som ikke er sant. Det vil alltid være noen som sier de har stort lys, og som forsøker å bevise det (l Joh 1,1-\0 blir sitert).PFG1 158.2

Det er nødvendig å fremholde dette i vår tid, og kalle synden ved dens rette navn. Vi blir hindret i vår oppgave av mennesker som ikke er omvendt, men som søker sin egen ære. De vil gjerne bli sett på som opphavsmenn til nye teorier, som de påstår er sanne. Men blir disse teorier godtatt, leder det til forkastelse av den sannhet som Gud i de siste femti år har gitt sitt folk og stadfestet ved Den Hellige Ånds virksomhet. — Brev 329, 1905.PFG1 158.3

Sannhenter som er blitt åpenbart

“Anstreng deg for å stå din prøve fremfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av.” Lær å behandle de åpenbarte sannheter på en slik måte at de blir mat for Guds folk.PFG1 158.4

Vi kommer til å møte mennesker som har latt tankene sine være opptatt med nytteløse spekulasjoner om ting Gud ikke har sagt noe om i sitt ord. Gud har talt til oss enkelt og klart om hvert eneste punkt som betyr noe for menneskets frelse. Men han ønsker at vi skal unngå all dagdrømming, og han sier til oss: Gå i dag og arbeid i min vingård. Natten kommer da ingen kan arbeide. Slutt med all nytteløs nysgjerrighet. La oss våke, be og arbeide. Studer de sannheter han har åpenbart. Jesus ønsker å få vekk alle tomme spekulasjoner, og han viser oss markene som er modne for innhøstingen. Hvis vi ikke gjør en alvorlig innsats, vil evigheten overvelde oss med sin byrde av ansvar. ...PFG1 158.5

På apostlenes tid ble falsk lære fremholdt som sannhet. Historien gjentar seg. Det vil alltid være noen tilsynelatende samvittighetsfulle mennesker som er mer interessert i skyggen enn i virkeligheten. De foretrekker villfarelse for sannhet, fordi villfarelsen har fått nye klær som de tror skjuler noe vidunderlig. Men fjerner man disse klærne, blir tomheten avslørt.PFG1 159.1

Spørsmål av evighetsbetydning

Tal om de ting Jesus var opptatt av. Fremhold dem for folk slik han fremholdt dem. Tal om ting som angår vårt evige ve og vel. Alt fienden kan finne på for å avlede oppmerksomheten fra Guds ord, alt nytt og merkelig han kan utpønske for å skape spesielle stemninger, vil han komme med som noe uhyre viktig. Men emner vi ikke kan makte å trenge inn i, er på langt nær så viktige for oss som de sannheter vi fullt ut kan forstå og kan anvende i vårt daglige liv. Vi må formidle den undervisning Jesus tok med i sin forkynnelse fra Det gamle testamente. Guds sannheter kommer til oss i et meget enkelt språk. — Brev 16, 1903.PFG1 159.2

Emner som ikke er livsviktige

Det blir talt over mange emner troen ikke behøver for å vokse. Vi har ikke tid til å studere den slags. Det er så mange ting menneskesinnet ikke kan fatte. Det er sannheter vi må godta, selv om vi ikke kan forstå eller forklare dem. Gud har åpenbart dem for oss, og vi må motta dem som ord fra en allvitende Gud. Vi må alle være opptatt av å studere sannheten slik den er i Jesus. Men det er emner som ennå ikke er åpnet for oss, uttalelser som mennesket med sin begrensede forstand ikke kan fatte. Det kan føre til at man gir seg ut på menneskelige gjetninger og forklaringer, noe som ikke blir en duft av liv til liv.PFG1 159.3

Men alle sannheter som betyr noe for vårt daglige liv og for vår frelse, er kommet til oss meget tydelige og positive. — Brev 8, 1895.PFG1 160.1

Innledning

Det “daglige” i Dan 8