Ingen må sette seg til doms over Guds ord

Både i menigheten og på misjonsskolen (i Battle Creek) har man drøftet begrepet inspirasjon, og ufullkomne mennesker har påtatt seg det ansvar å fortelle at visse deler av Skriften er inspirert, mens andre deler ikke er det. Det er blitt vist meg at Herren ikke stod bak de artikler om inspirasjon som nylig har stått i Review. Det var heller ikke etter hans vilje at de ble anbefalt elevene ved skolen vår. Når mennesker våger å kritisere Guds ord, begir de seg inn på hellig grunn. Deres visdom er da dårskap. De burde heller frykte og beve. Gud har ikke kalt noe menneske til å sette seg selv opp som dommer over Guds ord. Ingen har rett til å velge ut enkelte avsnitt som inspirert og forkaste andre som ikke inspirert. Vitnesbyrdene blir behandlet på samme måte, men det er imot Guds vilje. — Brev 22, 1889.PFG1 18.1

Det henvises til en artikkelserie der forfatteren hevdet at det var “ulike grader” av inspirasjon. Se “The Review and Herald”. 15. jan. 1884. — Red.PFG1 18.2