Kristus er verdens lys og lege. Han søker frivillige som vil samarbeide med ham om den store oppgaven å plante sannhetens frø i verden. Guds sendebud må fremme sannhetens sak overalt hvor de kan komme til. Verden ligger i det onde og går sin undergang i møte. Derfor trenger den fornyelse. Det må gjøres en langt større innsats for dem som ikke kjenner Kristus. Gud kaller oss ikke bare til å øke virksomheten, men til å strekke oss lenger ut. Hans rike må få vokse, og hele verden må få lære ham å kjenne.PFG1 108.1

Helsearbeidet må gå hånd i hånd med forkynnelsen. Det vil være en kraft til det gode. Det er evangeliets høyre hånd og baner ofte veien for evangeliet. Det må legges en solid grunnvoll for begge former for virksomhet, og de retningslinjer Gud har gitt for den slags arbeid, må følges nøye. Nye menigheter må bli opprettet og helsearbeidet organisert der fra første stund. Helsearbeideren må ikke glemme at det skal være et nøye samarbeid mellom ham og evangelisten. Hvis samarbeidet svikter, blir virksomheten ensidig og ufullstendig.PFG1 108.2

Den viktigste oppgaven i denne tiden er å få alle kristne til å føle at de har et kall. Herrens vingård må bli dyrket. I denne vingården har alle et sted og en oppgave Herren har bestemt for dem. Men den enkeltes fremgang avhenger av forholdet til menighetens hode som er Kristus.PFG1 108.3

Vår Herre Jesu Kristi nåde og kjærlighet og hans inderlige forhold til menigheten skal åpenbare seg i den vekst hans verk har og den utbredelse evangeliet får. I Jesu etterfølgeres liv må sannhetens og rettferdighetens prinsipper stadig tydeligere tre frem. I vår yrkesutøvelse må den samme ånd komme til syne som preget den første kristne menighet. De var ikke egenkjærlige og begjærlige. Verdens forretningsprinsipper må ikke på noen måte få sette sine spor på det folk som våker og ber og virker for vår Herre og frelser Jesu Kristi komme i himmelens skyer med kraft og stor herlighet.PFG1 108.4

Som et folk er vi ikke rede for Herrens komme. Alle våre injoner ville bli klare og skinnende lys i denne verden, hvis vi stengte sjelens vinduer for det som hører verden til, og åpnet dem for det som hører Guds rike til. Alle menighetens medlemmer ville også bli klare og skinnende lys hvis de levde etter de prinsipper vi har fått. Gud kan ikke ha behag i sitt folk hvis de ikke er fylt med Den Hellige Ånds kraft. Deres forhold til hverandre skal være så rent og oppriktig at de ved sine ord og sin ferd viser at de er ett med Kristus. Ved kraften i tegn og under skal de fullføre forkynnelsen av Kristi evangelium. Så samstemt må de forskjellige grener innen virksomheten være at alt går som en velsmurt maskin. Da vil de forstå hvilken glede Kristi frelse gir. Da vil vi slippe å se det vi nå ser hos dem som har fått som oppgave åforkynne det sanne evangelium. I sitt forhold til hverandre har de ikke åpenbart sannhetens prinsipper, og de har ikke utført den oppgave Herren har gitt dem, på en måte som ville vært til hans navns ære. ...PFG1 109.1

Da Kristus stod opp fra de døde, forkynte han ved den åpne graven: “Jeg er oppstandelsen og livet.” Kristus, den oppstandne frelser, er vårt liv. Forandringen er tydelig når Kristus blir sjelens liv, men ord kan ikke alltid beskrive den. Hvis Kristus ikke blir åpenbart i vårt liv, er alle krav på kunnskap, fromhet og kraft meningsløse. Kristus må være sjelens liv, like virkelig som blodet er legemets liv. ...PFG1 109.2

Renset for egenkjærlighet

De som arbeider i Herrens tjeneste må være renset for ethvert spor av egenkjærlighet. Leveregelen må være: “La alt dere sier og gjør, skje til Guds ære.” I alle forhold mellom naboer og menighetsmedlemmer må den gylne regel nøye bli overholdt. Vi må streve etter fullkommen orden og fullkommen rettferdighet, etter det mål Gud har satt for oss. Bare på den måten vil våre gjerninger kunne bestå i dommen. ...PFG1 110.1

Kristendom er å vise sann kjærlighet mot hverandre. Det kristne liv består av kristne plikter og privilegier. For menigheten i ørkenen forordnet Kristus i sin visdom et offersystem som pekte frem mot det offer han selv skulle gi og den død han måtte lide. Ethvert offer var et symbol på ham, Lammet som var slaktet fra verdens grunnvoll ble lagt, for at alle klart skulle kunne se at syndens lønn er døden. Det var ingen synd hos ham, han døde for vår synd.PFG1 110.2

Den gamle tids symbolske tjeneste hadde ett mål: å rettferdiggjøre Guds lov, så at alle som tror på Kristus kunne nå “fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde” (Ef 4,13). I arbeidet for Kristus er det rikelig plass for utfoldelsen av alle de gaver Gud har gitt oss. Ved hvert steg fremover må vi åpenbare den tro som er virksom i kjærlighet og renser sjelen.PFG1 110.3

Kristus har skapt oss, og vi må elske ham av hele vårt hjerte. Han krever også at vi skal vise omsorg for vår neste. Det er Guds kjærlighet som frelser oss. Sann omvendelse er derfor en overgang fra egenkjærlighet til helliggjort kjærlighet overfor Gud og nesten. Vil syvendedags-adventistene någjennomføre en grundig reformasjon, så deres syndflekkede sjeler kan bli renset for egenkjærlighetens spedalskhet?PFG1 110.4

Jeg må si sannheten til alle. De som har mottatt lyset fra Guds ord, må aldri la andre mennesker få det inntrykk at Gud vil godta at de fortsetter i synd. I Guds ord blir synd definert som lovbrudd. — Manuskript 16, 1901.PFG1 110.5

På vanskelige steder

Guds tjenere er ofte i vanskeligheter, men de vet ikke alltid hvorfor. Skal de slippe Guds hånd fordi vanskelighetene tårner seg opp? Skal deres tro svikte fordi de ikke ser noen vei gjennom mørket? Det må aldri skje. Overbevisningen om at Gud har makt til å bevare dem i deres virksomhet må få vokse seg stadig sterkere. Hvis de lar ham lede, og de forsvarer hans lov, vil han aldri la dem gå til grunne eller komme på avveier. — Udatert manuskript 145.PFG1 111.1

Betydningen av å motta Den Hellige Ånd

Når menigheten våkner*