Kapittel 70—Jorden lagt øde

Min oppmerksomhet ble igjen vendt mot jorden. De ugudelige var blitt tilintetgjort, og deres døde kropper lå strødd ut over jorden. Guds vrede i de syv siste plager hadde hjemsøkt jordens beboere, og fått dem til å stønne av smerte og forbanne Gud. De falske hyrder hadde spesielt fått føle Jehovas vrede. Øynene i øyehulen deres og tungene i munnen ble tært bort, mens de stod oppreist. Etter at de hellige var blitt befridd ved Guds røst, vendte de ugudelige sitt raseri mot hverandre. Jorden så ut til å være oversvømmet av blod, og døde kropper dekket den fra den ene enden til den annen.HH 268.1

Jorden lignet en ubebodd ødemark. Byer og småsteder lå i grus, jevnet med jorden av jordskjelv. Fjell var blitt flyttet på og hadde etterlatt store krater. Forrevne steiner, som var kastet opp fra havbunnen eller hadde revet seg løs fra selve jorden, lå strødd ut over overflaten. Store trær var blitt dratt opp med rot og lå slengt ut over jorden. Dette vil bli Satan og hans onde englers hjem i tusen år. Her vil han være innesperret. Han vil vandre opp og ned den sprukne jordoverflaten og betrakte resultatene av sitt opprør mot Guds lov. I tusen år kan han nyte den forbannelsens frukt som han har vært årsak til. Begrenset til jorden alene, vil han ikke ha mulighet til å besøke andre planeter for å friste og plage dem som ikke har falt i synd. I løpet av denne tiden lider Satan forferdelig. Siden fallet har hans onde tilbøyeligheter vært i stadig virksomhet. Men da vil han være fratatt sin kraft og overlatt til å tenke over hva han har gjort siden fallet. Skjelvende av skrekk vil han se fram til den grufulle framtiden, da han må lide for alt det onde han har gjort og straffes for alle synder som han har vært årsaken til.HH 268.2

Jeg hørte triumferende rop fra englene og fra de frelste hellige. Det lød som ti tusen musikkinstrumenter. De triumferte fordi Satan aldri mer vil plage og friste dem, og fordi innbyggerne i andre verdener også var befridd fra hans nærvær og fristelser.HH 269.1

Deretter så jeg troner, og Jesus og de frelste hellige satte seg på dem. De hellige regjerte som konger og prester for Gud. Kristus, sammen med sitt folk, dømte de ugudelige døde. Deres gjerninger ble sammenlignet med lovboken, Guds ord, og enhver sak ble avgjort etter de gjerninger som var gjort i kjødet. Så målte de ut straffen som de ugudelige måtte lide etter sine gjerninger. Straffen ble skrevet ved siden av navnene deres i dødens bok. Også Satan og hans engler ble dømt av Jesus og de hellige. Satans straff vil bli meget større enn straffen for dem som han har bedratt. Hans lidelser vil bli så meget større enn deres at det ikke kan sammenlignes. Etter at alle de som han har forført, er tilintetgjort, vil Satan fortsatt leve og lide enda meget lenger.HH 269.2

Etter at dommen over de ugudelige døde var avsagt ved slutten av de tusen år, forlot Jesus byen. De hellige og et følge av engler fulgte ham. Jesus steg ned på et stort fjell. Da han satte foten på det, delte det seg og ble til en mektig slette. Deretter løftet vi blikket og fikk øye på den store og vakre byen, med tolv grunnvoller og tolv porter, tre på hver side og en engel ved hver port. Vi ropte: “Byen! Den store byen! Den kommer ned fra himmelen fra Gud!” Og den kom ned i all sin glans og blendende herlighet og la seg på den mektige sletten som Jesus hadde gjort i stand for den.HH 269.3