Kapittel 14—Dyrets merke

Iet syn jeg fikk den 27. juni 1850, sa min ledsagende engel: “Tiden er nesten utløpt. Gjenspeiler dere Jesu skjønne bilde som dere skulle?” Så ble jeg vist jorden og så at det måtte skje en forberedelse blant dem som i det siste har tatt imot den tredje engels budskap. Engelen sa: “Bli rede, bli rede, bli rede. Dere må dø enda mer fra verden enn dere hittil har gjort.” Jeg så at et stort verk måtte gjøres for dem, og at det kun var liten tid å gjøre det på.HH 56.1

Deretter så jeg at de syv siste plagene snart ville bli utøst over dem som ikke har noen beskyttelse. Allikevel betraktet verden bare plagene som regn som var i ferd med å falle. Jeg ble så gjort i stand til å tåle det forferdelige synet av de syv siste plagene, som er Guds vrede. Jeg så at hans vrede var fryktelig og forferdelig, og hvis han skulle strekke ut sin hånd eller løfte den i harme, ville verdens folk bli som om de aldri hadde vært til. Eller de ville lide av uhelbredelige sår, og ødeleggende plager ville komme over dem. De ville ikke kunne redde seg, men ville bli ødelagt av dem. Grepet av skrekk falt jeg ned for engelen og ba ham ta synet bort og skjule det for meg, for det var for grufullt. Da innså jeg som aldri før betydningen av å granske Guds ord nøye, for å forstå hvordan vi kan unngå plagene, som Bibelen erklærer skal komme over de ugudelige som tilber dyret og dets bilde, og som tar merket på sine panner eller i sine hender. På bakgrunn av slike fryktelige advarsler og fordømmelser, undret det meg stort at noen kunne bryte Guds lov og hans hellige sabbat.HH 56.2

Paven har forandret hviledagen fra den syvende til den første dag i uken. Han har tenkt å forandre det budet som spesielt var gitt for å minne mennesket om sin skaper. Han har tenkt å forandre det største av alle budene. På denne måten har han gjort seg selv likeverdig med Gud, eller til og med opphøyet seg over Gud. Herren er uforanderlig, derfor er hans lov uforanderlig. Men paven har opphøyet seg over Gud ved å forsøke å forandre hans uforanderlige rettesnor for hellighet, rettferdighet og godhet. Han har tråkket Guds hellige dag ned, og i kraft av sin egen autoritet har han satt en av de seks arbeidsdagene i dens sted. Hele nasjonen har fulgt etter dyret og hver uke berøver de Gud for hans hellige tid. Paven har laget en revne i Guds hellige lov, men jeg så at tiden forlengst var kommet for Guds folk til å sette den i stand og bygge opp det som var revet ned.HH 57.1

Jeg bønnfalt Guds engel om å frelse de av hans folk som hadde gått seg vill og redde dem for hans barmhjertighets skyld. Når plagene begynner å falle, vil de som fortsetter å bryte den hellige sabbaten, ikke som nå unnskylde seg for ikke å holde den. Når plagene faller vil deres munn være lukket, og den store lovgiver vil forlange rettferdighet av dem som har spottet hans hellige lov og kalt den “menneskehetens svøpe”, “elendig”, og “skrøpelig”, Når slike kjenner at denne loven holder dem i et jerngrep, vil disse ordene vise seg for dem i levende bokstaver, og da vil de forstå sin synd i å spotte loven, som Guds ord kaller hellig, rettferdig og god.HH 57.2

Så ble jeg vist til himmelens herlighet, til skattene som er samlet for de trofaste. Alt var skjønt og herlig. Englene sang en vakker sang. Så ville de stoppe å synge og ta kronene av hodene og legge dem glitrende ned for den elskelige Jesu føtter og rope med melodiøs røst: “Herlighet. Halleluja!” Jeg sluttet meg til deres sang til pris og ære for Lammet. Hver gang jeg åpnet munnen for å prise ham, følte jeg den ubeskrivelige herligheten som omga meg. Det var en stor, uendelig og evig herlighet. Engelen sa: “De få trofaste som elsker Gud og holder hans bud og er lojale inntil enden, vil nyte denne herligheten og for alltid være sammen med Jesus og synge sammen med de hellige englene.”HH 57.3

Så ble øynene mine dratt bort fra herligheten, og jeg ble vist levningen på jorden. Engelen sa til meg: “Vil dere unngå de syv siste plagene? Vil dere gå inn til herligheten og få del i alt som Gud har gjort i stand for dem som elsker ham. Er dere villige til å lide for hans sak? I så fall må dere dø så dere kan få leve. Bli rede, bli rede, bli rede. Dere må gjøre større forberedelser enn dere hittil har gjort, for Herrens dag kommer, ubarmhjertig med både forbitrelse og brennende vrede, for å legge landet øde og utslette synderne. Ofre alt til Gud. Legg alt på hans alter: Selvet, eiendommer, ja alt du har, som et levende offer. Det vil koste alt å gå inn til herligheten. Samle dere skatter i himmelen, hvor ingen tyv stjeler og rust ikke ødelegger. Dere må ta del i Kristi lidelser her, hvis dere vil ha del i hans herlighet der.”HH 58.1

Himmelen vil allikevel bli billig nok, selv om vi oppnår den gjennom lidelser. Vi må fornekte selvet hele veien, daglig dø fra selvet, og la Jesus alene komme til syne. Vi må hele tiden betrakte hans herlighet. Jeg så at de som nylig har tatt imot sannheten, vil måtte lære hva det vil si å lide for Jesu skyld. De må gjennom rensende prøvelser, for at de gjennom lidelser skal bli renset og gjort rede til å motta den levende Guds segl, gå gjennom trengselstiden, se kongen i hans skjønnhet og bo sammen med Gud og rene, hellige engler.HH 58.2

Da jeg så hva vi må være for å kunne arve herligheten, og hvor meget Jesus har lidd for at vi skal få del i en så rik arv, ba jeg om at vi måtte bli døpt til Kristi lidelser. At vi ikke må vike tilbake for prøvelser, men bære dem med tålmodighet og glede, fordi vi vet hva Jesus har lidd for oss, for at vi gjennom hans fattigdom og lidelse kan bli gjort rike. Engelen sa: “Fornekt selvet, men dere må skynde dere.” Noen av oss har hatt tid til å bli kjent med sannheten skritt for skritt, og hvert skritt vi har tatt har gitt oss kraft til å ta det neste. Men nå er tiden nesten til ende, og det vi har brukt år på å lære, vil de måtte lære i løpet av få måneder. De vil også ha mye å legge bort og lære på nytt. De som ikke vil ta dyrets merke og dets bilde når befalingen går ut, må nå ha besluttsomhet til å si: NEI vi vil ikke holde dyrets lov.HH 58.3