Kapittel 60—En solid plattform

Jeg så en gruppe som stod godt beskyttet og urokkelig og som ikke ga etter for dem som ville rokke ved deres grunnfestede tro. Gud så på dem med anerkjennelse. Jeg ble vist tre trinn, den første, annen og tredje engels budskap. Min ledsagende engel sa: “Ve over ham som vil fjerne en stein eller røre ved en bolt i disse budskapene. Den rette forståelsen av disse budskapene er av avgjørende betydning. Sjelers skjebne avhenger av hvordan de blir mottatt.” Igjen fikk jeg i et tilbakeblikk se utviklingen av disse tre budskapene, og så hvor meget det hadde kostet Guds folk å vinne denne erfaringen. Den var oppnådd gjennom mange lidelser og hard kamp. Gud hadde ledet dem framover skritt for skritt, inntil han hadde satt dem på en solid, urokkelig plattform. Jeg så mennesker nærme seg plattformen og granske fundamentet. Noen gikk med en gang opp på den, mens de ropte av fryd. Andre begynte å finne feil ved fundamentet. De ønsket å foreta forbedringer for å gjøre plattformen mer perfekt og folket lykkeligere. Noen gikk ned av plattformen for å undersøke den og erklærte at den var lagt galt. Men jeg så at nesten alle stod solid plantet på plattformen og formante dem som var gått ned fra den om å slutte å beklage seg. For Gud var byggmesteren, og det var ham de kjempet mot. De fortalte om Guds vidunderlige gjerning som hadde ledet dem til denne solide plattformen, og som én mann løftet de blikkene mot himmelen og æret Gud i høye toner. Dette gjorde inntrykk på noen av dem som hadde beklaget seg og forlatt plattformen, og med en ydmyk mine gikk de opp på den igjen.HH 234.1

Jeg fikk i et tilbakeblikk se da Jesu første komme ble forkynt. Johannes ble sendt i Elias ånd og kraft for å forberede veien for Jesus. De som avviste Johannes' vitnesbyrd, fikk ikke noe ut av Jesu forkynnelse. Deres motstand mot det budskapet som forutsa hans komme, gjorde det vanskelig for dem å akseptere de overveldende bevis på at han var Messias. Satan ledet dem som forkastet Johannes' budskap til å gå et skritt videre, til å forkaste og korsfeste Kristus. På denne måten utelukket de seg selv fra muligheten til å motta velsignelsen på pinsefestens dag, noe som ville ha vist dem veien inn i den himmelske helligdom. At forhenget i templet revnet i to, viste at de jødiske ofringer og forordninger ikke lenger ville bli akseptert. Det store offer var blitt ofret og akseptert. Da Den Hellige Ånd falt på pinsefestens dag, ble disiplenes tanker ledet fra den jordiske helligdom til den himmelske, der Jesus hadde gått inn med sitt eget blod for å gjøre soning for sine disipler. Men jødene var forlatt i ytterste mørke. De mistet alt lys som de måtte ha hatt om frelsesplanen og satte fortsatt lit til sine verdiløse ofringer. Den himmelske helligdom hadde tatt plassen til den jordiske, men selv hadde de ingen kjennskap til forandringen. Derfor kunne de ikke bli velsignet av Jesu midlertjeneste i Det hellige.HH 235.1

Mange ser forskrekket på jødenes behandling av Jesus ved å forkaste og korsfeste ham. Mens de leser om hvilken skammelig behandling han ble utsatt for, innbiller de seg at de elsker ham. De ville ikke ha fornektet ham som Peter eller korsfestet ham som jødene gjorde. Men Gud som kjenner alles hjerter, setter kjærligheten som de sier de har til Jesus, på prøve. Hele himmelen så med den største interesse på hvilken mottakelse den første engels budskap fikk. Men mange som sa at de elsket Jesus, og som gråt når de leste beretningen om korset, gjorde narr av det gledelige budskapet om hans komme. Istedenfor å ta imot budskapet med glede, erklærte de at det var et bedrag. De hatet dem som så fram til hans komme, og kastet dem ut av sine menigheter. De som forkastet den første engels budskap, hadde ikke utbytte av den annen engels budskap. De hadde heller ikke utbytte av midnattsropet, som ville ha gjort dem i stand til i tro og gå med Jesus inn i Det aller-helligste i den himmelske helligdom. Ved å avvise de to første budskapene, har de i den grad formørket sine sinn at de ikke kan se lys i den tredje engels budskap, som viser veien inn i Det aller-helligste. Jeg så at slik jødene korsfestet Jesus, slik har kirkesamfunnene som bare er kristne i navnet, korsfestet budskapene. Derfor kjenner de ikke veien inn i Det aller-helligste og kan derfor ikke få del i Jesu midlertjeneste der. På samme måte som jødene bød fram sine verdiløse ofre, sender de opp sine verdiløse bønner til den avdelingen som Jesus har forlatt. Satan, som er tilfreds med dette bedraget, inntar en religiøs rolle og leder disse bekjennende kristnes tanker til seg selv. Han bruker sin kraft, sine tegn og falske under til å stramme til fellen. Noen villeder han på en måte, andre på en annen måte. Han gjør bruk av ulike former for bedrag for å påvirke forskjellige sinn. Noen ser skrekkslagne på et bedrag, mens de uten å nøle godtar et annet. Satan forfører noen ved hjelp av spiritisme. Han kommer også som en lysets engel og øver innflytelse over landet ved hjelp av falske vekkelser. Kirkesamfunnene blir overmodige og tror at Gud virker mektig for dem, mens det er en annens ånds gjerning. Denne begeistringen vil dø ut og etterlate verden og kirkesamfunnene i en verre stilling enn før.HH 235.2

Jeg så at Gud har oppriktige barn både blant dem som bare er adventister i navnet og blant de frafalne kirkesamfunn. Før plagene begynner å falle, vil pastorer og menighetsmedlemmer bli kalt ut av disse menighetene, og de vil med glede ta imot sannheten. Satan vet dette. Derfor vil han før den tredje engels høye rop blir gitt, skape en ekstatisk stemning i disse religiøse kirkesamfunnene, slik at de som har forkastet sannheten skal tro at Gud er med dem. Han håper å forføre de oppriktige til å tro at Gud fortsatt virker i kirkesamfunnene. Men lyset vil skinne, og alle som er oppriktige, vil forlate de frafalne kirkesamfunnene og slutte seg til de trofaste.HH 236.1