Kapittel 26—Sammenkomster

Herren har vist meg at sabbatsholdere burde legge stor vekt på å gjøre møtene interessante. Det er absolutt nødvendig å vie mer oppmerksomhet og energi i denne retningen. Alle bør ha noe å si til fordel for Herren, for da vil de bli velsignet. En minnebok blir skrevet over alle dem som ikke unngår fellesskapet, men som ofte taler sammen. De trofaste vil seire i Lammets blod og i sine ords vitnesbyrd. Noen tror de vinner seier bare i Lammets blod, uten å gjøre egne anstrengelser. Jeg så at Gud hadde vært barmhjertig ved å gi oss evnen til å tale. Han har gitt oss en tunge og vil holde oss ansvarlige for bruken av den. Vi burde herliggjøre Gud med munnen, ære sannheten ved å tale om hans grenseløse barmhjertighet, og seire ved våre ords vitnesbyrd gjennom Lammets blod.HH 105.1

Vi skulle ikke forbli tause når vi kommer sammen. Bare de som møtes for å tale om hans ære og herlighet og vitne om hans kraft, blir husket av Herren. Guds velsignelse vil hvile over dem som gjør det, og de vil bli styrket. Hvis alle gjorde det de skulle, ville ingen dyrebar tid gå til spille, og det ville ikke bli nødvendig å irettesette søsken for langtekkelige bønner og komme med formaninger. Tiden ville bli benyttet til korte, meningsfulle vitnesbyrd og bønner. Be, tro, få. Det er for mye bespottelse av Herren, for mange bønner som ikke er bønner, som tretter ut englene og gjør Gud misfornøyd - alt for mange tomme og innholdsløse bønner. Først skulle vi føle våre behov, og så be om akkurat det vi trenger, idet vi tror at han vil gi oss det mens vi ennå ber. Da vil vår tro vokse, alle vil bli oppbygget, den svake vil bli styrket, den motløse og fortvilede kan se og tro at Gud belønner dem som søker ham med flid.HH 105.2

Noen holder seg i bakgrunnen på møter, fordi de ikke har noe nytt å si og må gjenta det samme vitnesbyrdet, hvis de sier noe. Jeg så at stolthet var årsaken, at Gud og de engler som var vitner til de helliges vitnesbyrd, var vel tilfreds og herliggjort ved at de ukentlig ble gjentatt. Herren elsker enkelhet og ydmykhet, men han blir misfornøyd og englene sørger når de bekjennende Guds arvinger og Jesu medarvinger kaster bort dyrebar tid på sine møter.HH 106.1

Hvis brødrene og søstrene var kommet så langt som de burde, ville det ikke være vanskelig for dem å si noe til Jesu ære, han som hang på Golgatas kors for deres synders skyld. De ville være ivrigere etter å ære og lovprise Jesus, hvis de fikk en større forståelse av Guds barmhjertighet ved å la sin enbårne Sønn dø som et offer for våre synder og overtredelser, og for den lidelse og nød som Jesus led for å utfri skyldige mennesker, slik at de kan få tilgivelse og leve. De ville ikke kunne tie, men i takknemlighet tale om hans herlighet og fortelle om hans kraft. Da ville Guds velsignelse hvile over dem. Selv om vi gjentok det samme vitnesbyrdet, ville Gud bli herliggjort. Engelen viste meg dem som dag og natt ikke opphører med å rope: “Hellig, Hellig, Gud Herren den Allmektige”. “Dette er en gjentagelse,” sa engelen, men Gud blir æret ved den. Selv om vi forteller den samme historien om og om igjen, så ærer det Gud. Det viser at vi er oppmerksom på hans godhet og barmhjertighet mot oss.HH 106.2

Jeg fikk se at de nominelle kirkesamfunn var falne, at kulde og død hersker blant dem. Hvis de ville gjøre etter Guds ord, ville det gjort dem ydmyke. Men de går ikke på Herrens veier. Det er for ydmykende for dem å gjenta den samme enkle fortellingen om Guds godhet. De gransker Skriften med tanke på å finne noe nytt, noe enestående. De forkynner det mennesket ønsker å høre, derfor forlater Guds ånd dem. Når vi følger den ydmyke bibelske framgangsmåten, vil Guds ånd påvirke oss. Vi vil alle være i harmoni med hverandre, hvis vi følger denne enkle sannhetens vei og stoler fullt og fast på Gud. Da står vi ikke i fare for å bli angrepet av de onde engler. Det er når mennesker overser Den Hellige Ånd og handler i sin egen kraft, at englene slutter å våke over dem. Da blir de overlatt til Satans englers angrep.HH 106.3

Våre plikter er nedtegnet i Guds ord. Når vi gjør etter det, vil Guds folk bevare ydmykheten og være atskilt fra verden og unngå det frafallet som er i de nominelle kirkesamfunn. Vi bør praktisere fottvetningen og Herrens nattverd oftere. Jesus ga oss et eksempel og befalte oss å gjøre som han hadde gjort. Jeg så at hans eksempel skulle følges så nøyaktig som mulig. Allikevel har våre brødre og søstre ikke alltid gått så klokt fram ved fottvetningen, noe som har skapt forvirring. På nye steder bør den innføres med forsiktighet og visdom. Det gjelder spesielt der hvor mennesker ikke har kjennskap til Jesu eksempel og lære på dette punktet, og hvor de har motforestillinger. På grunn av innflytelsen fra sine tidligere lærere, som de hadde tiltro til, har mange ærlige mennesker sterke motforestillinger mot denne enkle plikten. Man bør ta emnet opp med dem til riktig tid og på rett måte.HH 107.1

Det er ikke gitt noe eksempel i Bibelen på at brødre vasker søstrers føtter. Men det er et eksempel på at søstre vasker sine brødres føtter. Maria vasket Jesu føtter med sine tårer og tørret dem med sitt hår (se også 1 Tim 5,10). Jeg så at Gud hadde påvirket søstre til å vaske brødres føtter, og at det var i overensstemmelse med evangelisk skikk og bruk. Alle skulle vise takt og ikke gjøre fottvetningen til en trettende seremoni.HH 107.2

Den hellige hilsen som er nevnt i Jesu Kristi evangelium av apostelen Paulus, burde alltid forstås riktig. Det er et hellig kyss. Det skulle betraktes som et tegn på fellesskap blant kristne venner ved avskjed og når de møtes igjen etter å ha vært atskilt i uker og måneder. I 1 Tess 5,26 sier Paulus: “Hils alle brødrene med et hellig kyss.” I det samme kapitlet sier han: “Hold dere borte fra all slags ondt.” Når det hellige kyss blir gitt på riktig tid og sted, vil det ikke forekomme antydning til ondskap.HH 107.3

Jeg så at fiendens sterke hånd står imot Guds verk, og at det er nødvendig med hjelp og styrke fra alle som elsker sannhetens sak. De skulle være meget nøye med å holde hendene til sannhetens forsvarere oppe, slik at de ved uavbrutt vaktsomhet kunne stenge veien for fienden. Alle skulle stå samlet i arbeidet som en mann.HH 108.1

Enhver skulle legge all sin energi i dette, for det som gjøres, må gjøres fort.HH 108.2

Deretter så jeg den tredje engel. Min ledsagende engel sa: “Forferdelig er hans gjerning. Fryktelig er hans oppgave. Han er den engelen som skal skille hveten fra ugresset og besegle eller binde hveten for det himmelske kornkammer. Disse tingene bør få oppta hele sinnet, få all oppmerksomhet.”HH 108.3