Kapittel 47—Jesu korsfestelsePaulus besøker Jerusalem

Etter at Paulus ble omvendt, besøkte han Jerusalem og for- kynte Jesus og de under som var gjort i hans kraft. Han berettet om sin mirakuløse omvendelse. Det gjorde prestene og rådsherrene så rasende at de stod ham etter livet. Men for å redde ham åpenbarte Jesus seg igjen for ham i en drøm mens han ba og sa til ham: “Skynd deg og dra i hast ut av Jerusalem! For de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.” Paulus svarte: “Herre, de vet selv at jeg rundt om i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg. Og da blodet av Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod jeg også der og samtykte i drapet på ham, og tok vare på klærne til dem som slo ham i hjel.” Paulus trodde at jødene i Jerusalem ville la seg overbevise av hans vitnesbyrd. Han var overbevist om at de ville se at den store forandringen som hadde skjedd med ham, bare kunne tilskrives Guds kraft. Men svaret var mer bestemt enn før: “Dra ut! For jeg vil sende deg til hedningefolk langt borte” (Apg 22,19.20.21).HH 180.1

Mens Paulus var borte fra Jerusalem, skrev han mange brev som sirkulerte rundt omkring, hvor han fortalte om sin erfaring. Det ga et mektig vitnesbyrd. Men noen forsøkte å undergrave den innflytelsen disse brevene hadde. De var tvunget til å medgi at hans brev var myndige og fulle av kraft, men de påstod at hans personlige framtreden var svak og at hans evne til å tale var elendig.HH 180.2

Sannheten var at Paulus var en meget lærd mann, og at hans visdom og framtreden begeistret hans tilhørere. Lærde menn satte pris på hans kunnskaper, og mange av dem trodde på Jesus. Når han stod foran konger og store forsamlinger, kunne han være så veltalende at han trollbandt alle tilhørerne. Dette gjorde prestene og de eldste meget rasende. Paulus kunne med letthet hengi seg til dype betraktninger og rive folk med seg i de mest høytflyvende tankebaner. Han kunne få folk til å forstå de mest opphøyde tanker, åpenbare Guds krafts dype rikdommer og utdype for dem Kristi forunderlige kjærlighet.HH 180.3

Igjen viste Herren seg for Paulus og åpenbarte for ham at han måtte dra opp til Jerusalem, hvor han ville bli lagt i lenker og måtte lide for hans navns skyld. Til tross for at Paulus var fange i meget lang tid, brukte Herren ham til å forkynne evangeliet. Hans lenker var et middel til å spre kunnskapen om Kristus, og på denne måten herliggjorde han Gud. Mens han ble sendt fra by til by for å dømmes, vitnet han om Jesus. De spesielle hendelser ved hans egen omvendelse ble fortalt til konger og landshøvdinger, så de ikke skulle unnskylde seg med at de ikke hadde hørt om Jesus. Tusener trodde på Frelseren og jublet i hans navn. Jeg så at Gud hadde en spesiell mening med Paulus' sjøreise. Han ville at skipets mannskap på denne måten skulle bli vitne til Guds kraft ved Paulus. Slik kunne også hedningene få høre om navnet Jesus, for at mange kunne bli omvendt gjennom Paulus sin forkynnelse og de mirakler han gjorde. Konger og guvernører ble grepet av hans måte å forkynne på, og mens Paulus med iver, og i Den Hellige Ånds kraft, forkynte Jesus og fortalte om sine spesielle erfaringer i sitt kristne liv, festet overbevisningen seg hos dem om at Jesus var Guds Sønn. En gang, mens noen med undring lyttet til Paulus' tale, var det en som ropte: “Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen” (Apg 26,28). De fleste som hørte på, tenkte at de en gang i framtiden ville ta stilling til det de hadde hørt. Satan utnyttet utsettelsen. Fordi de ikke grep anledningen mens deres hjerter var mottagelige, gikk den tapt for alltid. Deres hjerter ble forherdet.HH 181.1

Jeg ble vist Satans verk ved først å forblinde jødene, så de ikke tok imot Jesus som sin frelser. Dernest ved å gjøre dem så misunnelige på hans mektige gjerninger, at de ønsket å ta livet av ham. Satan for inn i en av Kristi tilhengere og ledet ham til å forråde ham i hans fienders hender, så de kunne korsfeste livets og herlighetens herre.HH 182.1

Etter at Jesus sto opp fra de døde, la jødene synd til synd ved å prøve å skjule sannheten om hans oppstandelse. De bestakk de romerske vaktmennene til å gå god for en løgn. Men Jesu oppstandelse var gjort dobbelt sikker ved oppstandelsen av en mengde vitner på samme tid. Etter sin oppstandelse viste Jesus seg for sine disipler og for over fem hundre på en gang. Disse som han reiste opp sammen med seg, viste seg for mange og spredte nyheten om at Jesus hadde stått opp fra de døde.HH 182.2

Ved å avvise hans Sønn, hadde Satan fått jødene til å gjøre opprør mot Gud. De hadde skitnet til sine hender med hans dyrebare blod. Uansett hvor sterke bevisene var som nå talte for at Jesus var Guds Sønn, verdens frelser, så hadde de myrdet ham, og de ville ikke akseptere noe bevis som talte i hans favør. Deres eneste håp og trøst, som også for Satan etter hans fall, var å forsøke å overvinne Guds Sønn. Derfor fortsatte de sitt opprør ved å forfølge Kristi disipler og drepe dem. Ikke noe var så avskyelig i deres ører som navnet Jesus, han som de hadde korsfestet. Og de var fast besluttet på ikke å godta noe bevis. Da Den Hellige Ånd gjennom Stefanus åpenbarte de overveldende bevis på at Jesus var Guds Sønn, holdt de seg for ørene for ikke å bli overbevist. Satan hadde taket på Jesu mordere. På grunn av sine onde gjerninger hadde de underkastet seg til å bli hans lydige undersåtter. Han virket gjennom dem for å forstyrre og plage dem som trodde på Kristus. Han fikk jødene til å egge hedningene opp mot Jesus og hans disipler. Men Gud sendte sine engler for å styrke disiplene i deres virke. Og til slutt viste de sin trofasthet ved å forsegle sine vitnesbyrd med sitt blod. Satan jublet over at jødene var gått i fellen hans. Framdeles praktiserte de sine unyttige skikker, ofringer og ritualer. Mens Jesus hang på korset og ropte: “Det er fullbrakt!” (Joh 19,30), revnet forhenget i templet i to ovenfra og ned, som tegn på at Gud ikke lenger ville møte prestene i templet. Han ville ikke lenger ta imot deres ofringer og forordninger. Det markerte også at skilleveggen mellom jødene og hedningene var avskaffet. Jesus hadde ofret seg selv for alle. For i det hele tatt å kunne bli frelst, må alle tro på ham som det eneste offer for synd, som verdens frelser.HH 182.3

Da soldatene stakk et spyd i siden på Jesus mens han hang på korset, kom det ut to tydelig atskilte stråler, en med blod og en annen med vann. Blodet skulle vaske bort syndene til dem som ville komme til troen på hans navn, og vannet stod for det levende vann, som kan fås fra Jesus og gir liv til den som tror.HH 183.1