Noen få trofaste

Ikke alle i denne verden har stilt seg på fiendens side mot Gud. Ikke alle er blitt ulydige. Det er noen få trofaste som er tro mot Gud, for Johannes skriver: «Her er de . . . som holder Guds bud og Jesu tro.» Åp. 14, 12. Snart vil det rase en heftig kamp mellom dem som tjener Gud, og dem som ikke tjener ham. Snart vil de ting som kan rystes, bli rystet, forat de ting som ikke kan rystes, skal bli ved. [Heb. 12, 27.]VFM3 224.4

Satan er en flittig bibelgransker. Han vet at hans tid er kort, og han prøver på alle mulige måter å motarbeide Guds verk på denne jord. Det er umulig å kunne forklare den erfaringen Guds folk, som lever på jorden, kommer til å gjennomgå når himmelsk herlighet og en gjentagelse av tidligere tiders forfølgelser skjer samtidig. De vil vandre i det lyset som går ut fra Guds trone. Ved englenes hjelp vil det stadig være forbindelse mellom himmelen og jorden. Satan vil omgi seg med onde engler og påstå å være Gud, og på den måten utfører han alle mulige slags under for endog å føre de utvalgte på villspor om det var mulig. Det vil ikke være noen trygghet for Guds folk i å utføre mirakler, for Satan vil etterligne de under som blir gjort. Guds folk, som er prøvet og lutret, finner sin kraft i det tegnet som er omtalt i 2 Mos. 31, 12—18. De skal ta sitt standpunkt på det levende ord: «Det er skrevet.» Dette er den eneste grunnvollen som de trygt kan stå på. De som har brutt pakten med Gud, kommer på den dag til å være uten Gud og uten håp.VFM3 224.5

De som tilber Gud, vil gjøre seg særlig bemerket fordi de gir akt på det fjerde bud. Det er dette budet som er tegnet på Guds skapermakt og et vitnesbyrd om hans krav på menneskenes ærefrykt og hyllest. De onde vil utmerke seg ved sin anstrengelse for å bryte ned Skaperens minnesmerke og opphøye Roms institusjon. I det spørsmålet striden gjelder, vil hele kristenheten skille seg i to store grupper, nemlig dem som holder Guds bud og Jesu tro, og dem som tilber dyret og dets bilde og tar dets merke. Enda kirken og staten vil forene sine krefter for å tvinge alle, både «små og store, rike og fattige, frie og treller», til å ta dyrets merke, vil Guds folk likevel ikke ta imot det. Åp. 13, 16. Profeten fra Patmos ser «dem som hadde seiret over dyret og dets bilde og dets navns tall ... stå ved glasshavet med Guds harper i hånd», der de sang Moses’, Guds tjeners sang og Lammets sang. Åp. 15, 2.VFM3 225.1

Fryktelige prøvelser og fristelser venter Guds folk. Krigsånden ryster folkeslagene fra den ene enden av jorden til den andre. Men midt i den trengsel som kommer — en trengselstid som ikke har vært make til så lenge folkene har vært til — vil Guds folk stå urokket. Satan og hans hærskarer kan ikke ødelegge dem, for engler som er veldige i makt, vil beskytte dem.VFM3 225.2

* * * * *

Guds straffedommer. Herren holder på å ta bort sine hemmende krefter fra jorden, og snart kommer det død og ødeleggelse, en tiltagende forbrytelse, grusomme, onde handlinger mot de rike som har opphøyet seg mot de fattige. De som ikke er under Guds beskyttelse, kommer ikke til å finne trygghet på noe sted eller i noen stilling. Menneskelige redskaper blir opplært, og de bruker sine oppfinnelsesevner til å sette i verk det mektigste maskineri til å såre og drepe. — 1904. «Testimonies», VIII, side 50.VFM3 225.3

* * * * *

Snart vil store vanskeligheter reise seg mellom nasjonene — vanskeligheter som ikke tar slutt før Jesus kommer. Mer enn noen gang før trenger vi na til å slutte oss sammen og tjene ham som har beredt sin trone i himmelen, og som har et kongedømme som hersker over alt og alle. Gud har ikke forlatt sitt folk, og vår styrke ligger i at vi ikke forlater ham.VFM3 225.4

Guds straffedommer er i landet. Kriger og rykter om krig, ødeleggelse ved brann og oversvømmelse forteller klart at trengselstiden, som stadig kommer til å bli større helt til enden, er meget nær for hånden. — E. G. W. i «Review and Herald», 24. november 1904. VFM3 226.1

* * * * *

En utvalgt ætt. Guds ord til hans folk er: «Gå ut fra dem og skill eder fra dem, ... og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, og jeg vil være eder en far, og I skal være meg sønner og døtre.» «I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørket til sitt underfulle lys.» 2 Kor. 6, 17. 18; 1 Pet. 2, 9. Guds folk skal skille seg ut som et folk som tjener ham helt, med et udelt hjerte. De skal ikke selv ta noen ære, men huske på at de ved en høytidelig pakt har forpliktet seg til å tjene Herren og ingen annen enn ham.VFM3 226.2

«Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellom meg og eder fra slekt til slekt, forat I skal vite at jeg er Herren som helliger eder. Derfor skal I holde sabbaten. Den skal være eder hellig; den som vanhelliger den, skal visselig late livet; hver den som gjør noe arbeid på den dag, han skal ut-ryddes av sitt folk. I seks dager skal der arbeides; men på den syvende dag skal det være høyhellig sabbat, hellig for Herren; hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal visselig late livet. Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt etter slekt, en evig pakt. Den skal være et evig tegn mellom meg og Israels barn. For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den syvende dag hvilte han og holdt seg i ro.» 2 Mos. 31, 12—17.VFM3 226.3

Peker ikke disse ordene oss ut som Guds kalte folk? Og sier de ikke til oss at så lenge tiden kommer til å vare, skal vi verne om det hellige samfunnstegn som er gitt oss? Israels barn skulle holde sabbaten fra slekt til slekt, «en evig pakt». Sabbaten har ikke mistet noe av sin betydning. Den er fremdeles tegnet mellom Gud og hans folk, og den kommer til å være det til evig tid. — 1909. «Testimonies», IX, side 17,18.VFM3 226.4