Kapittel 61—En appell til legmenn

Når arbeidere med erfaring gjør særskilte anstrengelser på et sted der vårt folk holder til, hviler det på de troende på dette sted en meget høytidelig forpliktelse til å gjøre alt de kan for å åpne vei for Herrens verk. De bør ransake sine egne hjerter under bønn og rydde vei for Kongen ved å legge bort enhver synd som kan hindre dem i å sam-arbeide med Gud og med deres brødre.VFM3 267.1

Dette har man ikke alltid fullt ut forstått. Satan har ofte brakt inn en ånd som har gjort det umulig for medlemmer i menigheten å se anledninger til å gjøre tjeneste. Ikke sjelden har troende mennesker tillatt fienden å arbeide gjennom dem nettopp i en tid da de burde ha vært helt helliget til Gud og til å fremme hans verk. Uten selv å vite det har de gått langt bort fra rettferdighets vei. Ved å nære en kritisk og klandrende ånd og en fariséisk gudsfrykt og stolthet har de bedrøvet Guds Ånd og i høy grad sinket det arbeid som Guds sendebud utførte.VFM3 267.2

Dette onde er blitt påpekt mange ganger og på mange steder. Til tider har det hendt at de som har næret en kritiserende, dømmende ånd, har angret og omvendt seg, og Gud har da kunnet bruke dem til ære og forherligelse for sitt navn.VFM3 267.3

Vi lever i en særskilt tid i jordens historie. Et stort arbeid skal utføres i løpet av ganske kort tid, og enhver kristen må gjøre noe for å støtte denne virksomheten. Gud kaller på menn og kvinner som vil hellige seg til sjelevinnende arbeid. Når vi begynner å fatte hvilket offer Kristus brakte for å frelse en fortapt verden, vil det bli en veldig kamp for å frelse sjeler. Gid alle våre menigheter kunne innse og forstå Kristi usigelige offer.VFM3 267.4