Kapittel 26—Trykkerier på misjonsfeltene

Det er meget å gjøre i forbindelse med å opprette sentrer for vår virksomhet på nye felter. Misjonstrykkerier bør opprettes på mange steder. I forbindelse med våre misjonsskoler bør det være anledning til å fremstille trykksaker og til å lære arbeiderne opp i denne bransje. Der det blir gitt undervisning til folk av forskjellige nasjonaliteter, bør enhver lære å utføre trykkeriarbeid på sitt eget språk og også å oversette til dette språk fra engelsk. Og mens han selv lærer seg engelsk, bør han gi undervisning i sitt eget språk til slike engelsktalende elever som måtte behøve å tilegne seg det. På den måten vil noen av de elevene som er utenlandske av fødsel, kunne greie utgiftene for sin utdannelse, og arbeidere kunne bli dyktiggjort til å gi verdifull hjelp i misjonsforetagender.VFM3 135.1

I mange tilfelle må forlagsvirksomheten begynne i en mindre målestokk. Den får mange vanskeligheter å kjempe med og må drives med små midler. Men ingen bør bli motløs av den grunn. Det er verdens vis å begynne med pomp og prakt og ros, men altsammen vil bli til intet. Guds metode er å la den ubetydelige begynnelsen bli til sannhetens og rettferdighetens seier. Ingen har derfor grunn til å bli stolt av en heldig begynnelse eller motløs over en tilsynelatende svakhet. Gud er rikdom og fylde og kraft for sitt folk, når de ser fram til det som ikke er synlig. Å følge hans rettledning vil si å følge veien til trygghet og sann fremgang. «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» 1 Joh. 5, 4.VFM3 135.2

Det var ikke menneskelig makt som grunnla Guds verk, og heller ikke kan menneskelig makt ødelegge det. Til dem som fører hans verk fremad til tross for vanskelighet og motstand, vil Gud til stadighet gi veiledning og beskyttelse av sine hellige engler. Hans verk på jorden kommer aldri til å stanse. Oppbyggingen av hans åndelige tempel vil gå fram helt til det er fullført, og toppstenen skal bli ført fram under ropet: «Nåde, nåde være med den!»VFM3 135.3

1902 — «Testimonies», VII, side 169—170.VFM3 135.4