Kapittel 67—Kristi forhold til nasjonalitet

Kristus anerkjente ingen forskjell på nasjonalitet eller rang eller trosbekjennelse. De skriftlærde og fariseerne ønsket å gjøre alle himmelens gaver til et lokalt eller nasjonalt gode og å holde den øvrige del av Guds familie i verden utenfor. Men Kristus kom for å bryte ned ethvert skillende gjerde. Han kom for å vise at hans nådes og kjærlighets gave er uinnskrenket som luften og lyset eller som regnbygene som vederkveger jorden.VFM3 301.1

Kristi liv grunnla en religion hvor det ikke er noen kaste, en religion som knyttet jøde og hedning, fri og trell sammen i et felles broderskap, likestilt overfor Gud. Ikke noe spørsmål om politikk hadde innflytelse på hans handlinger. Han gjorde ingen forskjell på naboer og fremmede, venner og fiender. Det som rørte hans hjerte, var en sjel som tørstet etter livsens vann.VFM3 301.2

Han gikk ikke forbi noe menneskelig vesen som om det skulle være verdiløst, men han søkte å bringe det legende middel til hver sjel. Hvem han enn var sammen med, så fremholdt han en lærdom som var avpasset etter tid og forhold. Enhver forsømmelse eller hån som mennesker viste mot sine medmennesker, gjorde det bare mer klart for ham at de trengte til hans guddommelig-menneskelige sympati. Han søkte å tenne håp hos de laveste og minst lovende og fremholdt for dem forsikringen om at de kunne bli ulastelige og uskyldige og oppnå en karakter som ville gjøre dem til Guds barn.VFM3 301.3

«Derfor, brødre, legg enn mer vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble; for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike.» 2 Pet. 1, 10. 11.VFM3 301.4