Riktig bruk av tid, krefter og penger

Vis sparsommelighet når det gjelder å bruke tiden. Den hører Herren til. Dine krefter er Herrens. Har du overdådige vaner, så legg dem til side. Hvis slike vaner blir holdt fast, kommer de til å ruinere deg for evigheten. Og vaner som sparsommelighet, flid og avholdenhet vil også her i tiden bety en bedre lodd for deg og dine barn enn en rik arvelodd.VFM3 60.1

Vi er vandringsmenn, pilegrimer og fremmede på jorden. La oss ikke bruke pengene våre for å tilfredsstille våre ønsker, som Gud vil at vi skal undertrykke. La oss heller sette et riktig eksempel for våre omgivelser. La oss på en passende måte representere vår tro ved å begrense våre nødvendigheter. Menighetene bør stå opp og i enhet virke som dem som vandrer i det fulle lys av sannhet for disse siste dager. La din innflytelse gi andre et inntrykk av hvilken hellighet som knytter seg til Guds fordringer.VFM3 60.2

Dersom du ved Guds forsyn har fått rikdommer, så slå deg ikke til ro med den tanken at du ikke trenger til å utføre noe nyttig arbeid, at du har nok og kan spise og drikke og være glad. Stå ikke ledig mens andre kjemper for å bringe midler til fremme av saken. Bruk pengene dine i Herrens vingård. Dersom du gjør mindre enn din plikt med Ihensyn til å yte hjelp til dem som går fortapt, så husk på at din sløvhet fører skyld på deg.VFM3 60.3

Det er Gud som gir menneskene styrke til å samle rikdom, og han har gitt dem denne gaven, ikke som et middel de skal bruke for å tilfredsstille seg selv, men som et middel til å gi Gud igjen det som er hans eget. I denne hensikt er det ikke synd å skaffe seg midler. Man kan tjene penger ved å arbeide. Alle unge bør læres opp til vanemessig flid. Bibelen fordømmer ikke noen fordi de er rike, dersom de har skaffet seg rikdommen på hederlig måte. Det er den egoistiske lyst til penger til feilaktig bruk som er en rot til alt ondt. Rikdom vil vise seg å være en velsignelse dersom vi betrakter den som noe som tilhører Herren, dersom vi tar imot den med takknemlighet, og dersom vi med takknemlighet gir den tilbake til Giveren.VFM3 60.4

Men hvilken verdi har vel en uhyre rikdom dersom den blir dynget opp i kostbare boliger eller i bankaksjer? Hva veier vel disse i sammenligning med frelse for en eneste sjel som Guds Sønn døde for?VFM3 60.5

Til slike som har samlet seg skatter i de siste dager, sier Herren: «Eders rikdom er råtnet, og eders klær er blitt møllett; eders gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal være til vitnesbyrd mot eder og ete eders skjød som en ild.» Jak. 5, 2. 3.VFM3 61.1

Herren byr oss: «Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyvehånd ikke når, og møll ikke tærer! For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være. La eders lender være ombundet og eders lys brennende, og vær I liksom folk som venter på sin Herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke opp for ham straks han kommer og banker på! Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde opp om seg og la dem sette seg til bords og gå fram og tjene dem. Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de. Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han våke og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» Luk. 12, 33—40.VFM3 61.2