Kapittel 55—Nødvendigheten av alvorlig anstrengelse

I Åndens kraft skal Kristi utvalgte tjenere vitne om sin leder. Frelserens brennende ønske om frelse for syndere skal kjennetegne deres anstrengelser. Den nådige innbydelsen som først ble gitt av Kristus, skal føres videre av menneskelige stemmer og lyde gjennom verden: «Den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! » (Åp. 22, 17.) Menigheten skal si: «Kom! » Enhver kraft i menigheten skal være aktivt opptatt på Kristi side. Kristi etterfølgere skal slutte seg sammen i en kraftig anstrengelse for å gjøre verden oppmerksom på profetiene i Guds Ord som så hurtig blir oppfylt. Vantro og spiritisme holder på å få et sterkt fotfeste i verden. Skal de som har fått stort lys, være kalde og vantro i denne tid?VFM3 241.1

Vi står ved selve grensen til trengselstiden, og forviklinger som vi neppe har drømt om, ligger foran oss. En kraft fra det dype får menneskene til å kjempe mot himmelen. Menneskelige vesener har forent seg med Satans redskaper for å tilintetgjøre Guds lov. Innbyggerne på jorden kommer hurtig til å ligne innbyggerne i Noahs dager da vannflommen rev dem alle bort, og Sodomas beboere som ble fortært av ild fra himmelen. Satans krefter er i virksomhet for å lede menneskenes tanker bort fra evige virkeligheter. Fienden har lagt forholdene til rette slik som det passer hans hensikter. Verdslige sysler, tidens mote — slikt er det som opptar tankene hos menn og kvinner. Forlystelse og unyttig lesning ødelegger dømmekraften. På den brede veien som fører til evig ødeleggelse, går det et langt tog. Verden som er full av vold, svir og drukkenskap, holder på å omvende menigheten. Guds lov, rettferdighetens guddommelige målestokk, blir erklært å være ugyldig.VFM3 241.2

I denne tid — en tid med overveldende urettferdighet — skal et nytt liv som kommer fra Kilden til alt liv, bli gitt dem som har Guds kjærlighet i sine hjerter, og de skal gå ut med kraft og forkynne budskapet om en korsfestet og oppstanden Frelser. De skal arbeide alvorlig og utrettelig for å frelse sjeler. Deres eksempel skal være slik at det øver en avgjørende innflytelse på deres omgivelser. Alt annet skal deVFM3 241.3

1909 — «Testimonies», IX, side 43—48. regne for tap i sammenligning med det som er langt større, nemlig å kjenne Jesus Kristus, vår Herre.VFM3 241.4

Vi bør nå være besjelet av et dypt alvor. Våre sovende krefter bør bli vekket opp til utrettelig anstrengelse. Gudhengivne arbeidere bør dra ut på feltet for å bane vei for Kongen og vinne seier på nye steder. Min bror, min søster, betyr det ikke noe for deg å vite at sjeler hver dag går ned i graven uten å være advart og uten å være frelst, uvitende om sin trang til evig liv og den forsoning frelsen har gjort for dem? Betyr det ikke noe for deg at verden snart skal bli stilt overfor Jehova ved hans lov som er brutt? Himmelske engler er forbauset over at de som i så mange år har hatt lyset, ikke har brakt sannhetens fakkel ut til de mørke steder på jorden.VFM3 242.1

Den umåtelige verdi av det offer som vår gjenløsning krevde, åpenbarer den kjensgjerningen at synden er et fryktelig onde. Gud kunne ha tatt bort denne skampletten på skaperverket ved å utrydde synderen fra jordens overflate. Men «så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv ». Joh. 3, 16. Hvorfor er det da ikke mer alvor hos oss? Hvorfor er det så mange som går ledige? Hvorfor søker ikke alle som bekjenner seg til å elske Gud, å opplyse sine naboer og sine omgangsfeller slik at disse ikke lenger skal forakte en så stor frelse?VFM3 242.2