Kapittel 19—Vart ordenstegn

En uærbødighetens og likegyldighetens ånd med hensyn til å helligholde sabbaten er tilbøyelig til å trenge inn i våre sanatorier. På de menn som har ansvar for vår virksomhet i helsemisjonen, hviler den plikt å gi leger, sykepleiepersonale og funksjonærer undervisning om at den dag Gud har innviet, er hellig. Særlig bør enhver lege gjøre sitt beste for å være det rette eksempel. Hans plikter er av en slik art at de naturlig leder ham til å føle seg berettiget til å gjøre mange ting på sabbaten som han helst burde la være å gjøre. Så vidt mulig bør han ordne sitt arbeid slik at han kan legge sine vanlige plikter til side.VFM3 101.1

Leger og sykepleiersker blir ofte kalt til å ta seg av de syke på sabbaten, og til tider er det umulig for dem å ta tid til å hvile og å kunne være til stede ved gudstjenesten. Vi må aldri forsømme lidende menneskers behov. Frelseren har ved sitt eksempel vist oss at det er riktig å hjelpe de lidende på sabbaten. Men unødvendig arbeid, som f. eks. alminnelige behandlinger og operasjoner som kan vente, bør man utsette. La pasientene forstå at leger og medhjelpere bør ha en dag til hvile. La dem forstå at arbeiderne frykter Gud og ønsker å holde hellig den dag han har satt til side, forat hans etterfølgere skal feire den som et tegn mellom ham og dem.VFM3 101.2

De som underviser og de som blir undervist på våre helseanstalter, bør huske på at det betyr meget for dem og for institusjonens beskyttere at de holder sabbaten hellig på en riktig måte. Når de holder sabbaten slik som Gud sier den skal holdes hellig, gir de til kjenne sitt ordenstegn og viser tydelig at de er på Herrens side.VFM3 101.3

Nå og for alltid skal vi stå som et tydelig adskilt eiendomsfolk, fri for enhver verdslig plan, uhemmet av forbund med dem som ikke har visdom til å fatte Guds krav som så klart blir fremholdt i hans lov. Alle våre institusjoner er opprettet som syvendedags adventistinstitusjoner for å representere de forskjellige grener av arbeidet i helse-VFM3 101.4

1902 — «Testimonies», VII, side 106—109. misjonen, for på den måten å berede vei for Herrens komme. Vi skal vise at vi søker å arbeide i harmoni med himmelen. Vi skal være vitnesbyrd for alle folkeslag, stammer og tungemål om at vi er et folk som elsker og frykter Gud, et folk som holder hellig hans minne om skapelsen, tegnet mellom ham og hans lydige barn på at han helliger dem. Og vi skal på en tydelig måte vise vår tro på at Herren snart kommer i himmelens skyer.VFM3 101.5

Som et folk er vi blitt dypt ydmyket ved den kurs noen av våre brødre i ansvarsfulle stillinger har fulgt idet de har veket av fra de gamle landemerker. Det er noen som har fornektet sin tro ved sine ord, bare for å kunne gjennomføre sine egne planer. Dette viser hvor lite man kan stole på menneskelig visdom og menneskelig dømmekraft. Mer enn noen gang før trenger vi til å innse det farlige ved at man på en uforsiktig måte lar seg lede bort fra lydighet mot Guds befalinger. Vi trenger til å forstå at Gud har gitt oss et bestemt advarselsbudskap til verden, på samme måte som han ga Noah et advarselsbudskap til menneskene før syndfloden.VFM3 102.1

Vårt folk bør være forsiktig med å forringe betydningen av sabbaten bare for å ha forbindelse med ikke-troende. De må vokte seg for å vike av fra prinsippene i vår tro og gi det utseende av at det ikke er galt å skikke seg like med denne verden. De bør være redde for å rette seg etter noe menneskes råd, uansett hvilken stilling vedkommende måtte ha, når han arbeider i strid med det Gud har gjort for å holde sitt folk adskilt fra verden.VFM3 102.2