Kapittel 72—En fordeling av ansvar

Gud vil at hans folk skal være et forstandig folk. Han har ordnet det slik at det skal velges menn som delegerte til våre konferenser. De skal være prøvede menn. De skal være pålitelige menn. Valg av delegerte som skal overvære våre konferanser er en viktig sak. Disse menn har den oppgaven å legge slike planer som skal følges forat verket skal ha fremgang, og derfor skal de være forstandige menn som kan tenke fra årsak til virkning.VFM3 320.1

«Dagen etter satt Moses og skiftet rett mellom folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld. Da Moses’ svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld? Moses svarte sin sviger-far: Folket kommer til meg for å få vite Guds vilje; når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover. Da sa Moses’ svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du her gjør. Du må jo bli altfor trett, både du og dette folk som er med deg; for dette arbeid er for svært for deg, du makter ikke å gjøre det alene. Men hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Tre du fram for Gud på folkets vegne og legg deres saker fram for ham, forklar dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal vandre og den gjerning de skal gjøre. Velg deg så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! Og de skal skifte rett mellom folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til deg med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således letter du byrden for deg selv, og de bærer den med deg.VFM3 320.2

1909 — «Testimonies», IX, side 262—269.VFM3 320.3

(Manuskript lest for de delegerte ved Generalkonferensens møte i Washington D. C.,den 30. mai 1909.)VFM3 320.4

Dersom du gjør dette, og Gud byr deg det, da vil du kunne holde ut, og da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred.VFM3 321.1

Moses lød sin svigerfars råd og gjorde alt det han sa. Han valgte ut duelige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, til domsmenn, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. Og de skiftet rett mellom folket til enhver tid; enhver vanskelig sak kom de til Moses med, men i enhver liten sak dømte de selv. Så ba Moses farvel med sin svigerfar, og han dro hjem til sitt eget land.» 2 Mos. 18, 13—26.VFM3 321.2

Også i det første kapitel av Apostlenes gjerninger finner vi undervisning av valg av menn til å bære ansvar i menigheten. Judas’ frafall hadde etterlatt en tom plass i apostlenes rekker, og det var nødvendig å velge en annen til å innta hans plass. Der Peter taler om dette, sier han:VFM3 321.3

«Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss, like fra sin dåp ved Johannes inntil den dag da han ble opptatt fra oss — en av disse bør sammen med oss bli vitne om hans oppstandelse. De stilte da fram to, Josef, som kaltes Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias. Og de ba således: Du, Herre, som kjenner alles hjerter! vis oss hvem du har utvalgt av disse to til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas gikk bort fra for å gå til sitt eget sted! Så kastet de lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias, og han ble regnet sammen med de elleve apostler.» Ap. gj. 1, 21—26.VFM3 321.4