Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Veien som fører til Guds paradis

    Døperen Johannes kom for å forkynne sannheten, og ved hans forkynnelse ble syndere overbevist og omvendte seg. Disse ville komme før inn i himmelen enn de selvrettferdige som sto imot den høytidelige advarselen. Tollerne og skjøgene var uvitende, men disse lærde mennene kjente sannhetens vei. Likevel nektet de å gå den veien som fører til Guds paradis. Sannheten som for dem skulle ha vært en livets lukt til liv, ble nå en dødens lukt til død. Åpenbare syndere som virkelig følte avsky for seg selv, hadde tatt imot dåp av Johannes. Men disse lærerne var hyklere. En ting hindret dem i å ta imot sannheten, nemlig deres egne stridige hjerter. De nektet å la seg overbevise av Guds Ånd. De avslo blankt å være lydige mot Guds bud.OSLv 195.2

    Kristus sa ikke til dem: Dere kan ikke komme inn i himmelriket. Han viste dem bare at stengslene som hindret dem i å komme inn, var av deres eget fabrikat. Døren sto ennå åpen for de jødiske lederne. Innbydelsen var fortsatt gyldig. Kristus lengtet etter at de skulle se seg selv som de virkelig var, og vende om fra sin onde vei.OSLv 195.3

    Prestene og de eldste i Israel tilbrakte tiden med religiøse seremonier som de mente var altfor hellige til å kunne forenes med noen verdslige forretninger. Derfor var deres liv angivelig fullstendig oppslukt av det religiøse. Men de utførte disse seremonier for å bli sett av menneskene. Det var nemlig om å gjøre for dem at verden omkring dem skulle se hvor fromme og gudhengivne de var. Men mens de simulerte lydighet, var de egentlig absolutt uvillige til å lyde Gud. De var ikke troens gjørere. De levde ikke den sannheten de lærte.OSLv 196.1

    Kristus erklærte at døperen Johannes var en av de aller største profetene. Og han demonstrerte for tilhørerne at de hadde hatt bevis nok for den guddommelige opprinnelsen til hans budskap. Ordene fra forkynneren i ørkenen var båret av en guddommelig kraft. Fryktløst førte han fram budskapet, irettesatte prester og offentlige tjenestemenn for deres synder og påla dem å gjøre de gjerninger som hører himmelens rike til. Han pekte direkte på deres syndige ringeakt for vår himmelske Fars myndighet i og med at de nektet å utføre det verk Gud hadde satt dem til å gjøre. Han inngikk ikke noe som helst kompromiss med synden, og mange ble også virkelig omvendt fra sitt liv i urettferdighet.OSLv 196.2

    Hadde de jødiske ledernes trosbekjennelse vært ekte, ville de ha tatt imot Johannes’ vitnesbyrd og antatt Jesus som Messias. Men de viste ikke omvendeisens og rettferdighetens frukter. Nettopp de menneskene de foraktet dypest, trengte seg inn i Guds rike foran dem.OSLv 196.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents