La det stå dette året også

Bygd over Luk 13,1-9

I sin undervisning knyttet Kristus sammen to forhold. På den ene siden var det advarselen om dommen, på den andre siden innbydelsen til nåden. “Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.”^{1Luk 9,56} [1930-oversettelsen] “Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”^{2Joh 3,17} Hans nådemisjon har sin bestemte tilknytning til Guds rettferdighet og dom. Dette blir illustrert ved lignelsen om det ufruktbare fikentreet.OSLv 148.1

Kristus hadde gitt folket advarsler om at Guds rike var nær, og han hadde skarpt irettesatt dem for deres uvitenhet og likegyldighet. Tegnene på himmelen, som forutsa været, dem var de raske nok til å tyde. Men tidenes tegn, som så klart pekte fram mot hans misjon, dem skjelnet de ikke.OSLv 148.2

Menneskene den gangen var som mennesker nå. De var så snare til å trekke slutninger om seg selv som himmelens yndlinger: Refselsesbudskapet var ikke myntet på dem, men bare på de andre!OSLv 148.3

Tilhørerne fortalte Jesus om en hending som nylig hadde skaket opp sinnene. Noen av forholdsreglene satt i verk av Pontius Pilatus, landshøvdingen i Judea, hadde vakt anstøt blant. folket. Det hadde funnet sted en folkeoppstand i Jerusalem, og Pilatus hadde prøvd å slå denne ned med makt. Ved en anledning hadde soldatene hans til og med trengt inn på tempelets enemerker. Her hadde de hogd ned noen galileiske pilegrimer nettopp som disse var i ferd med å slakte offerdyrene sine. Jødene betraktet ulykker som en guds dom felt over enkeltindivider som følge av deres synd. De som fortalte om denne voldshandlingen, gjorde det med en hemmelig tilfredsstillelse. Dem selv var det jo gått mye bedre i livet. Dette ble tatt som bevis på at de var mye bedre mennesker. Det var derfor de nøt så mye større yndest hos Gud enn galileerne ved tempelet. De tvilte ikke på at de siste hadde fortjent sin straff. Nå ventet de også å høre fra Jesu munn fordømmende ord om mennene fra Galilea. Kristi disipler våget ikke riktig å uttale seg om dette før de hadde hørt hva Mesteren mente. Han hadde allerede gitt dem noen ganske spesielle lærdommer når det gjaldt å felle dom over andre folks karakterer og måle ut straff i samsvar med ens egen innskrenkede dømmekraft. Ikke desto mindre skulle de nå gjerne ha hørt Kristus fordømme vedkommende galileere som syndere framfor andre. Stor var derfor deres forbauselse da de hørte svaret.OSLv 148.4

Vendt mot mengden sa Frelseren: “Mener dere at de [galileerne] var større syndere enn alle andre galileere, siden det gikk så ille med dem? Nei, men jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.”^{3Luk 13,2.3} Disse oppsiktsvekkende ulykkene hadde ett mål: å lede dem til å ydmyke sine hjerter og angre sine synder. Et hevnens uvær var ved å bryte løs over all.e som ikke hadde funnet en tilflukt i Kristus.OSLv 149.1