Hvem er min neste?

Bygd over Luk 10,25-37

Det var en nesten endeløs strid som ble framkalt blant jødene av spørsmålet: “Hvem er min neste?” De næret ingen tvil når det gjaldt hedningene og samaritanene. Disse var avgjort fremmede og fiender. Men hvor skulle skillet gå mellom ens neste og ikke ens neste blant folk av deres egen nasjon og blant de forskjellige samfunnsklassene? Hvem skulle presten, rabbineren eller den eldste betrakte som sin rettmessige neste? Disse tilbrakte livet med å gå gjennom en rekke seremonier for å gjø. re seg rene. Berøring med den uvitende og likegyldige massen -lærte de - ville medføre besmittelse. Og denne ville det videre koste alvorlig bry å fjerne. Skulle de nå betrakte de “Urene” som sin neste?OSLv 274.1

Dette spørsmået svarte Kristus på i lignelsen om den barmhjertige samaritanen. Han viste at vår neste ikke bare betyr et medlem av menigheten eller trosbekjennelsen vi selv måtte sogne til. Begrepet har ingenting med rase, farge eller samfunnsklasse å gjøre. Vår neste er enhver person som måtte trenge vår hjelp. Vår neste er alle som er blitt såret eller herjet av motstanderen. Vår neste er hver enkelt som er Guds eiendom.OSLv 274.2

Lignelsen om den gode samaritanen ble fortalt som svar på et spørsmål en skriftlærd stilte Jesus. Mens Frelseren sto og underviste, kom “en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve: ‘Mester,’ sa han, ‘hva skal jeg gjøre for å få evig liv?’”^{1Luk 10,25} Fariseerne hadde foreslått for ham at han skulle stille dette spørsmålet til Jesus. De håpet at de med det kunne fange ham i hans egne ord. Derfor lyttet de spent til svaret. Men Frelseren lot seg ikke innvikle i noen strid om dette. Han krevde svaret fra spørsmålsstillerens egen munn. “Hva står skrevet i loven?”^{2Luk 10,26} spurte han. Jødene anklaget stadig Jesus for å ringeakte loven som var gitt på Sinai. Men her snudde han spørsmålet om frelse slik at det avgjørende ble å overholde Guds bud.OSLv 274.3

Den skriftlærde sa: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.” Kristus sa da: “Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.”^{3Luk 10,27.28}OSLv 274.4

Den lovkyndige var ikke fornøyd med fariseernes innstilling og handlemåte. Han hadde gransket Skriftene med et ønske om å lære deres sanne mening å kjenne. Han var levende interessert i emnet, og han spurte med oppriktighet: “Hva skal jeg gjøre?” I sitt svar på spørsmålet om hva loven krevde, gikk han forbi hele mengden av forskrifter om seremonier og ritualer. Dette tilla han ingen verdi. Han la bare fram de to store hovedprinsippene som hele loven og profetene hviler på. Frelseren roste ham for dette, og et slikt svar ga Jesus en fordelaktig Posisjon overfor rabbinerne. Nå kunne de ikke fordømme ham. Han hadde bare godkjent det som var blitt lagt fram av en av de lovkyndige.OSLv 275.1