Andre talenter.

Åndens spesielle gaver er ikke de eneste talentene det pekes; på i lignelsen. Talentene omfatter alle evner og muligheter, hva enten de er opprinnelige eller tilegnet, naturlige eller åndelige. Alle skal de brukes i Kristi tjeneste. Idet vi blir hans disipler, overgir vi oss til ham med alt det vi er og har. Disse gavene gir han så tilbake til oss i renset og foredlet form, for at vi kan bruke dem til hans ære og til velsignelse for våre medmennesker.OSLv 233.2

Til hvert menneske har Gud gitt talenter “etter det hver enkelt hadde evne til.”^{12Matt 25,15} De er ikke blitt fordelt på tilfeldig eller lunefult vis. Den som er i stand til å bruke fem talenter, får fem talenter. Den som bare har evne til å forvalte to, får to. Den som ikke kan gjøre klok anvendelse av mer enn en, får en. Ingen behøver å beklage seg over at de ikke har fått rikeligere gaver. For han som har delt ut til alle mennesker, blir like mye æret ved en riktig anvendelse av de betrodde midlene, enten de er mange eller få. Den som har fått seg overlatt fem talenter, skal virke med disse fem og komme tilbake med utbyttet av denne virksomheten. Likeså den som har fått bare en talent, han må skaffe utbytte av en talent. Gud venter ytelser etter det man har, og ikke etter det man ikke har.^{132 Kor 8,12}OSLv 233.3

I lignelsen går da også til å begynne med alt bra etter dette prinsippet: “Han som hadde fått fem talenter, gikk bort og drev handel med dem, og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter; gjorde det samme og tjente to til.”OSLv 233.4

Det skal altså gjøres bruk av talentene, hvor få de enn måtte være. Spørsmålet som først og fremst burde oppta oss, er ikke: Hvor mye har jeg fått? men heller dette: Hva gjør jeg med det jeg har fått? Utviklingen av alle våre krefter og ressurser er vår første plikt overfor Gud og mennesker. Ingen som ikke daglig vokser j evner og brukbarhet, fyller livets mål. Og ved at vi bekjenner oss til å tro på Kristus, forplikter vi oss til å nå så høyt som overhodet mulig som arbeidere for Mesteren. Og vi må pleie hver evne, utvikle den til den høyeste grad av fullkommenhet. For det gjelder ågjøre så mye godt som vi på noen måte er i stand til. Herren har et stort verk å utføre, og han vil testamentere de største godene i det framtidige liv til dem som i dette livet yter den mest trofaste og helhjertede tjeneste. Herren velger sine egne redskaper. Hver dag og under stadig skiftende forhold gir han dem en prøve å mestre som ledd i sin egen operasjonsplan. Hver trofast anstrengelse fra vår side for å følge hans plan blir for ham en anledning til å gjøre oss mer fullkomne. Han velger nemlig ikke sine redskaper fordi de alt er fullkomne, men snarere for at de gjennom forbindelsen med ham skal kunne nå fram til fullkommenhet.OSLv 234.1