Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Karakteren

    Bygd over Luk 18,9-14

    Det var noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre. Til disse fortalte Kristus lignelsen om fariseeren og tolleren. Fariseeren gikk opp til tempelet for å be - ikke fordi han følte at han var en synder som trengte tilgivelse, men fordi han trodde seg rettferdig og håpet på ros. Sin gudsdyrkelse betraktet han som en fortjenstfull handling som ville gjøre ham vel ansett hos Gud- På samme tid ville han stå høyt i anseelse hos folket og bli rost for sin fromhet Han håpet å vinne gunst hos både Gud og mennesker. Hans gudstjeneste var utslag av ren og skjær egoisme.OSLv 100.1

    Denne mannen er full av selvros. En kan se det allerede på hans gange, på hans blikk, og ikke minst kan en høre det på hans bønn. Han holder seg på en viss avstand fra alle andre. Det er nesten som om han ville si: “Hold deg unna, rør meg ikke, jeg er hellig for deg!”1Jes 65,5 Han står “for seg selv” og ber. Han er helt tilfreds med seg selv. Og han tenker at Gud og mennesker betrakter ham med samme veltilfredshet.OSLv 100.2

    “Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett eller bryter ekteskapet, eller som den tolleren der.”2Luk 18,11 Han måler sin karakter - ikke med Guds hellige karakter, men med andre menneskers karakterer. Hans sinn er vendt bort fra Gud til menneskene. Dette er hemmeligheten ned hans selvtilfredshetOSLv 100.3

    Han fortsetter med å regne opp sine gode gjerninger: “Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.”3Luk 18,12 Fariseerens religion går ikke så langt som til sjelen. Han søker ikke å bli Gud lik i sin karakter. Det er ikke om å gjøre for ham å eie et hjerte fullt av kjærlighet og barmhjertighet Han er tilfreds med en religion som bare når det rent ytre i livet Hans rettferdighet er hans egen. Den er frukten av hans egne gjerninger, slik disse bedømmes etter menneskelig målestokk.OSLv 100.4

    Alle som stoler på sin egen rettferdighet, vil forakte andre. Fariseeren bedømmer seg selv etter andre mennesker. Og han bedømmer andre mennesker etter seg selv. Hans rettferdighet vurderes altså helt etter andres. Jo verre de er, desto mer rettferdig synes -han å være selv - sammenlignet med dem. Hans oppfatning av sin egen rettferdighet leder ham til å bli en anklager av de andre. Han fordømmer dem som overtredere av Guds lov. Slik legger han for dagen selve Satans ånd, han som er “brødrenes anklagen”. Med en slik ånd er det umulig for ham å komme i samfunn med Gud. Han går hjem til sitt hus uten å ha fått den guddommelige velsignelsen.OSLv 100.5

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents