Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Uforberedt til å møte Satans angrep

    Peters fall var ikke et øyeblikks verk. Det skjedde gradvis! Selvtillit forledet ham til å mene at han var definitivt frelst. Deretter gikk det skritt for skritt nedover med ham. Til slutt var han beredt til å fornekte sin Mester. Vi er aldri trygge når vi setter vår lit til selvet, eller når vi føler allerede i dette livet at vi er immune mot fristelser. De som tar imot Frelseren, kan erfare en omvendelse som er ekte nok. Men de bør likevel aldri læres opp til å si eller føle at de er frelst. Dette kan være misvisende. Riktignok bør alle læres opp til å nære håp og tro. Men selv når vi gir oss selv til Kristus og vet at han tar imot oss, er vi ennå ikke utenfor rekkevidde av fristelse. Guds Ord erklærer: “Mange skal bli renset og tvettet og lutret.”8Dan 12,10 Bare den som holder ut i fristelse, skal få livetss krone.9Jak 1,12 Noen tar imot Kristus. Men så sier de i sin første selvsikkerhet: “Jeg er frelst.” Disse står i fare for å nære en falsk tillit, nemlig tillit til selvet. De taper sin egentlige svakhet av syne. De glemmer sitt stadige behov for guddommelig styrke. De er ikke beredt til å møte Satans angrep. Under fristelsen faller mange liksom Peter ned i syndens laveste dyp. Vi er blitt advart på denne måten: “Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!”101 Kor 10,12 Vår eneste trygghet ligger i en stadig mistillit til selvet, en stadig avhengighet av Kristus.OSLv 103.2

    Det var nødvendig for Peter å bli kjent med sine egne karaktermangler og sitt behov for Kristi kraft og nåde. Herren kunne ikke frelse ham fra selve prøvelsen. Men han kunne ha frelst ham fra å lide nederlag i denne prøvelse. Hadde Peter vært villig til å ta imot Kristi advarsel, ville han ha våket og bedt. Han ville ha vandret i frykt for at hans føtter ikke skulle snuble. Han ville ha fått guddommelig hjelp. Og Satan ville ikke ha vunnet seier over ham.OSLv 104.1

    Det var ved selvtilstrekkelighet Peter falt. Det var ved å angre og ydmyke seg at han igjen fikk føttene plantet på klippen. I fortellingen om hans erfaring kan hver synder finne oppmuntring og trøst. Selv om Peter var faIt dypt i synd, var han ikke forlatt. Ordene fra Kristus var skrevet i hans sjel: “Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte.”11Luk 22,32 Midt i sin anger og sjelekval fikk han håp ved denne bønnen og ved minnet om Kristi blikk, fylt av kjærlighet og medynk. Etter oppstandelsen tenkte Kristus spesielt på Peter og ga engelen følgende budskap gjennom kvinnene: “Men gå av sted og si til hans disipler og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham.”12Mark 16,7 Peters anger ble godtatt av en Frelser som tilgir synd.OSLv 104.2

    Og den samme medlidenhet som strakte ut sine armer for å frelse Peter, bys fram til alle som er falt i fristelse. Det er Satans særlige plan å lede menneskene inn i synd for derpå å overlate dem til sin egen hjelpeløshet. Da skjelver de av frykt for å søke tilgivelse. Men hvorfor skulle vi frykte når Gud har sagt: Søk “vern hos meg”, slutt “fred med meg”?13Jes 27,5OSLv 104.3

    Alle forholdsregler er tatt for å rå bot på våre svakheter. Alle mulige oppmuntringer er blitt gitt oss for at vi skal komme til Kristus.OSLv 104.4

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents