Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Prinsippene i Kristi rike

    Husbonden og den måten han behandler arbeiderne sine på, er et bilde på Gud og den måten han behandler den menneskelige familien på. I verdslig forretningsliv blir gjerne lønnen utmålt etter mengden arbeid som er blitt utført. Arbeideren venter ikke å få betaling for mer enn det arbeidet han har gjort. Men i lignelsen illustrerte Kristus prinsippene i hans rike, et rike som ikke er av denne verden. Han er ikke bundet av noen menneskelig standard. Herren sier: “Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier ... Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.”22Jes 55,8.9OSLv 290.1

    I lignelsen hadde de første arbeiderne gått med på å arbeide for en fastsatt sum, og de fikk det beløpet som var avtalt, ikke noe mer. De sist ansatte hadde tillit til arbeidsherrens løfte: “Jeg vil gi dere det som rett er.” De viste altså sin tiltro til ham ved ikke å stille noe spørsmål i det hele tatt angående daglønnen. De stolte fullt og fast på hans rettskaffenhet. De ble så lønnet ikke etter mengden av deres arbeid, men etter arbeidsherrens sjenerøse sinnelag.OSLv 290.2

    Slik ønsker Gud at vi skal stole på ham som gjør rett mot den ugudelige. Lønnen fra hans hånd blir gitt - ikke i forhold til vår fortjeneste, men i samsvar med hans personlige plan, nemlig “Guds forsett fra evigehet, det han har fullførte i Kristus Jesus, vår Herre”23Ef 3,11 “ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig”.24Tit 3,5 For dem som stoler på ham, vil han gjøre “mer enn alt det vi ber om og forstån.25Ef 3,20OSLv 290.3

    Ikke mengden av det utførte arbeidet eller de synlige resultatene i det hele tatt, men den ånd det er blitt utført i, gjør det av virkelig verdi for Gud. De som kom til vingården ved den ellevte time, var takknemlige for å få arbeid. Hjertene deres flommet faktisk over av takk til ham som hadde tatt imot dem på en slik tid på dagen. Og da dagen var til ende og husholderen betalte dem for et fullt dagsverk, var de storlig forbauset. De visste at de ikke hadde gjort seg fortjent til en slik belønning. Og vennlighet en som strålte ut fra ansiktet til arbeidsherren deres, fylte dem med enda større glede. De kunne aldri glemme godheten hos denne arbeidsgiveren og det rundhåndede vederlaget de hadde fått for sin beskjedne virksomhet. Slik er det også med synderen som i erkjennelsen av sin uverdighet har gått inn i sin Herres vingård i den ellevte timen. Tjenestetiden hans synes å være så kort. Han føler at han ikke fortjener noen lønn. Han er fylt av glede over at Gud overhodet har tatt imot ham. Han arbeider med et ydmykt, tillitsfullt sinnelag, takknemlig for den forrett å få være en medarbeider med Kristus. Et slikt sinnelag er det en glede for Gud å ære og belønne.”OSLv 290.4

    Herren ønsker at vi skal hvile i ham uten å bekymre oss om lønnens størrelse. Når Kristus får bo i hjertet, blir ikke spørsmålet om lønn det viktigste. Dette er ikke motivet som driver oss til tjeneste. Det er riktig nok at vi på en underordnet måte bør ta hensyn til belønningen. Gud ønsker at vi skal sette pris på de velsignelsene han har lovt. Men han ønsker ikke at vi skal være ivrige etter belønning. Han ønsker ikke å se hos oss den innstillingen at vi for hver plikt vi utfører, nødvendigvis må få noe igjen. Vår iver skal ikke være konsentrert om å vinne en belønning, men snarere å gjøre det rette uten tanke på vederlag. Kjærlighet til Gud og til våre medmennesker må være det store motivet.OSLv 291.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents