Gud søker etter oss

Jødene lærte at synderen må angre før Guds kjærlighet begynner å strekke seg ut mot ham. Etter dette synet er angeren et verk som gjør mennesket fortjent til himmelens gunst. Det var også dette synet som fikk fariseerne til å utbryte i forbauselse og sinne: “Denne mannen tar imot syndere.” I samsvar med deres forestillinger burde han ikke ha latt noen komme nær ham unntatt de som hadde angret. Men i lignelsen om den bortkomne sauen lærer Kristus at frelsen ikke kommer ved at vi søker etter Gud, men ved at Gud søker etter oss. “Det finnes ikke en som er forstandig; ikke en som søker Gud. Alle er kommet på avveier.”^{6Rom 3,11.12} Det er ikke vi som angrer for at Gud skal elske oss, men det er han som åpenbarer for oss sin kjærlighet for at vi skal angre.OSLv 128.3

Når den villfarne sauen til sist er brakt hjem, finner gjeterens takknemlighet uttrykk i lovsang. Han kaller naboene og vennene sammen og sier til dem: “Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.” Slik er det når en villfaren blir funnet av den store gjeteren - Den gode hyrde. Da møtes himmelen og jorden i fryd- og takkesang.OSLv 129.1

“På samme måte blir det større glede i himmelen over en synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.”^{7Luk 15,7} Dere fariseere - sa Jesus - regner dere selv som himmelens yndlinger. Dere tror dere vel forvart i deres egen rettferdighet. Men dere skal vite en ting: Dersom dere ikke trenger til å angre, da gjelder ikke min misjon dere. Disse stakkars sjelene som virkelig føler sin fattigdom og syndighet, er nettopp dem jeg er kommet for å frelse. Englene i himmelen er interessert i de fortapte som dere ser ned på. Dere finner feil og spotter når en av disse slutter seg til meg, men dere skal vite at englene jubler, og at de himmelske salene gir gjenlyd av seierssang.OSLv 129.2

Rabbinerne hadde et ordtak om at det er jubel i himmelen når en som har syndet mot Gud, blir ødelagt. Men Jesus lærte at Gud ikke finner behag i ødeleggelse. Det er noe helt annet himmelen fryder seg over, nemlig å se Guds bilde gjenopprettet i mennesker han har skapt.OSLv 129.3

Når en som har vandret langt bort i synden, begynner å vende tilbake til Gud, da vil han bli betraktet med skeptiske og : kritiske blikk. Det finnes dem som vil tvile på at omvendelsen er virkelig. Så gir de seg til å hviske seg imellom: “Han der har nok ingen stabilitet. Jeg tviler på at han vil komme til å holde ut.” Slike mennesker gjør ikke Guds gjerning. De gjør hans gjerning som er brødrenes anklager. Den onde håper nettopp ved deres kritikk å kunne gjøre vedkommende motløs og drive ham enda lenger bort fra Gud, bort fra det eneste håp. Den angrende synderen skal legge merke til en ting, nemlig den gleden det er i himmelen over at en bortkommen vender tilbake. Han skal hvile i Guds kjærlighet og bare ikke la seg drive til mismot av fariseernes hån og mistanke.OSLv 129.4