Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Ord som lever - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    “Og attrå etter de andre ting”

    Dette er ikke nødvendigvis ting som er syndige i seg selv. Det kan være hva som helst som settes først i stedet for Guds rike. Alt som trekker tankene bort fra Gud, alt som vender hjertet bort fra Kristus, er en fiende av sjelen.OSLv 30.3

    Når sinnet er ungdommelig og sterkt og i stand til hurtig utvikling, ligger fristelsen uhyggelig nær å være ærgjerrig på selvisk vis, å tjene selvet. Dersom verdslige planer lykkes, er det en tilbøyelighet til å gå stadig videre langs en linje som døyver samvittigheten og hindrer en klar vurdering av hva som virkelig utgjør en fremragende karakter. Når forholdene er gunstige for en slik utvikling, vil en se at det skjer en vekst i en retning som forbys av Guds Ord. I denne tidlige perioden formes de unges liv. Og nettopp da er foreldrenes ansvar særlig stort. Det burde være et mål for deres bestrebelser å omgi barna med den rette innflytelsen, noe som vil gi dem et riktig syn på livet og vise dem hva sann framgang er. Men hvor mange foreldre gjør ikke noe helt annet til gjenstand for sin første bekymring. Det er å sikre barna verdslig framgang. All deres omgang blir valgt med dette målet for øye. Mange foreldre velger sitt hjem i en eller annen større by. Her byr de barna et selskap av moderne mennesker. De omgir dem med et miljø som oppmuntrer til verdslighet og stolthet. I en slik atmosfære blir både intellektuelle og åndelige evner forkrøplet. De høye og edle målene tapes av syne. Den forrett å få være sønner og døtre av Gud, arvinger til evigheten, byttes skjendig bort mot verdslig vinning.OSLv 30.4

    Mange foreldre søker å fremme sine barns lykke ved å føye dem i deres trang til fornøyelser. De lar dem ta del i selskapslivet med forlystelse som det store målet. De forsyner dem med penger som de kan bruke uhemmet til ytre pynt og tilfredsstillelse av selvet. Jo mer en gir etter for lysten til å more seg, desto sterkere blir den. Interessene hos de unge konsentreres mer og mer ensidig om fornøyelser. Omsider kommer de til å se på dette som det store målet i livet. De danner vaner preget av lediggang og hengivelse til selvet. Dette gjør det praktisk talt umulig for dem å bli stabile kristne.OSLv 31.1

    Nå burde jo menigheten være en riktig grunnpillar for sannheten. Men til og med den kan gripes i å oppmuntre til egenkjærlighet og forlystelse. Sett at det skal samles inn penger til et religiøst formål. Hvilket middel griper mange menigheter til under slike forhold? Basarer, banketter, forestillinger, ja, selv lotterier og lignende påfunn. Ofte blir stedet som egentlig var satt til side til gudsdyrkelse, vanhelliget ved matfester, kjøp og salg og lystig moro. Respekten for Guds hus og ærefrykten for gudstjenesten der blir forringet i de unges tanker. Selvbeherskelsens skranker blir redusert. Selviskhet, vellyst og trang til å pynte seg og vise seg får friere spillerom. Men jo mer en gir etter for disse menneskelige tilbøyelighetene, desto sterkere blir de.OSLv 31.2

    Jakten etter fornøyelse og atspredelse konsentrerer seg gjerne om byene. Når foreldre så ofte velger en by til hjemsted for barna, er naturligvis tanken å skaffe dem større fordeler. Men mange opplever bare bitre skuffelser som endelig resultat. For sent angrer de sin tragiske feiltagelse. Byene i dag utvikler seg hurtig til å bli som Sodoma og Gomorra. De mange fridagene oppmuntrer til lediggang. Spennende sportsstevner, teater, hesteveddeløp, spill om penger, alkoholnytelse og fråtseri - alt dette virker til å sette lidenskapene i bevegelse. De unge rives med av strømmen. De som lærer seg til å elske moro for morskapens egen skyld, åpner slusene for en flom av fristelser. De hengir seg til selskapslivets gleder og mange slags tankeløs lystighet. For samværet med forlystelsessyke mennesker har en berusende virkning på sinnet. Slik driver de framover fra den ene form for atspredelse til den andre. Til slutt har de mistet både lysten og evnen til et enkelt liv med nyttige sysler. Deres religiøse lengsler er blitt dempet ned til en kald likegladhet. Deres åndelige liv er blitt formørket. Alle edlere evner i sjelen, alt det som overhodet knytter mennesket til en åndelig verden, er blitt senket ned på et ynkelig lavt plan.OSLv 31.3

    Riktignok kan noen bli klar over sin galskap og angre den. Og slike kan Gud tilgi. Men de har såret sin egen sjel og utsatt seg for en fare som vil vare livet ut. Dømmekraften, den fine evnen til å skjelne mellom riktig og galt, må stadig holdes ved like. Når denne fine følsomheten hos mennesker er blitt redusert i vesentlig grad, er noe uvurderlig blitt ødelagt i deres indre. De er ikke lenger så snare til å registrere Den Hellige Ånds stemme, den styrende instansen i deres liv. De er ikke så vare til å skjelne Satans lumske anslag. På farens dag faller de bare så altfor ofte for fristelsen og driver bort fra Gud. Enden på deres liv i rastløst jag etter nytelsen er et tragisk nederlag i denne verden og uten håp for den kommende. Bekymring, rikdom, forlystelse - alt dette er skjebnesvangre sjakktrekk av Satan overfor den som er blitt en brikke i hans kyniske spill om menneskesjelene. Advarselen er gitt: “Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden, sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom - det er ikke av Faderen, men av verden.”351 Joh 2,15.16 Han som leser menneskehjertene som en åpen bok, sier videre: “Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare!”36Luk 21,34 Og apostelen Paulus skriver, inspirert av Den Hellige Ånd: “De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg mange lidelser.”371 Tim 6,9.10OSLv 32.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents