Innbydelsen

Bygd over Luk 14,1.12-24

Frelseren var innbudt til gjestebud hos en fariseer. Han tok r mot innbydelser både fra rike og fattige, og etter sin sedvane gjorde han scenen omkring seg til bakgrunn for sin forkynnelse av sannheten. Hos jødene knyttet det seg hellige festmåltider til alle religiøse og nasjonale høytider. Gjestebudet var for dem symbolet på det evige livs velsignelser. Det minte om den store festen da en skulle sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i Guds rike. Ved den anledning skulle hedningene bli sittende utenfor og bare betrakte det hele med lengselsfulle blikk. Dette var et emne jødene dvelte ved med stor forkjærlighet. Her ønsket Kristus å gi dem en advarende lærdom. Som illustrasjon brukte han lignelsen om det store gjestebudet. Velsignelsene fra Gud både i dette og i det framtidige liv var noe jødene gjerne tenkte på som et privilegium for dem selv og ingen andre. De benektet at Gud hadde noen barmhjertighet med hedningene. Med sin lignelse viste Kristus at de nettopp på denne tiden var i ferd med å avlyse sitt nådekall, innbydelsen til å få del i Guds rike. Han viste videre at den samme invitasjonen de selv hadde vraket, skulle sendes videre til dem de dypest foraktet. Det vil si mennesker de ikke kunne møte uten å trekke klærne godt opp om seg. Det var liksom det gjaldt å beskytte seg mot smitten fra disse uverdige. De var en slags spedalske som en måtte holde seg lengst mulig borte fra.OSLv 154.1

I valget av gjester til festen hadde fariseeren tenkt på egen. interessen. Kristus sa til rådsherren: “Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen. og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig; for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.”^{1Luk 14,12-14}OSLv 154.2

Kristus gjentok bare her de instruksene han hadde gitt til Israel gjennom Moses. Ved deres hellige festmåltider hadde Gud gitt anvisning om hvem som skulle tas med - blant annet “innflytterne, de farløse og enkene i dine byer,” ... så de kan komme og “spise seg mette”.^{25 Mos 14,29} Disse sammenkomstene skulle være en anskuelsesundervisning for Israel. Gjennom dem lærte de å kjenne gleden ved sann gjestfrihet. Hele året gjennom skulle folket sørge for de hjelpeløse etterlatte og fattige. Men disse festmåltidene inneholdt en enda mer vidtgående lærdom: De åndelige velsignelsene som var gitt til Israel, skulle ikke være begrenset til dem alene. Gud hadde gitt dem livets brød for at de skulle bryte det for verden.OSLv 154.3