Hvor ofte skal vi tilgi?

Bygd over Matt 18,21-35

Peter var kommet til Kristus med dette spørsmål: “Hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?” Rabbinerne begrenset sin tilgivelse til tre forseelser. Men Peter mente han skulle sette Kristi undervisning ut i livet. Derfor fant han det nødvendig å utvide det til sju. Det var jo fullkommenheteih tall. Men Kristus lærte at vi aldri må bli trette av å tilgi. “Ikke sju ganger, men jeg sier deg: sytti ganger sju!” sa han.OSLv 169.1

Deretter viste han hvilket grunnlag all tilgivelse bør hvile på- Og han pekte på faren ved å nære et sinnelag som ikke tilgir sin neste. I en lignelse fortalte han hvordan en konge behandlet sine tjenere i statsforvaltningen. Noen av disse tjenerne hadde hånd om veldige summer som hørte staten til. Kongen foretok prøver for å finne ut hvordan de røktet dette tillitsvervet. Da ble det ført fram for ham en mann hvis regnskap viste en gjeld til arbeidsherren på den enorme summen av ti tusen talenter. Han hadde ingenting å betale med, og etter skikken i landet befalte så kongen at han skulle selges med alt det han eide, for at betaling kunne skje. Men den skrekkslagne mannen falt ned foran ham og tigde ham om henstand: “Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt sammenn!” ba han. Da ble herren rørt til medynk. Han slapp tjeneren fri og etterga ham hele gjeldenOSLv 169.2

Men “utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! Men den andre falt ned for ham og ba: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg! Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der han skulle sitte til han betalte sin gjeld. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de bedrøvet, gikk til sin herre og fortalte alt sammen. Da kalte herren ham for seg igjen og sa: Du usle tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du vært barmhjertig mot din medtjener, som jeg var det mot deg? Og herren ble harm og overlot tjeneren til harde fangevoktere, inntil han hadde betalte alt han skyldte.”OSLv 169.3

Denne lignelse byr på detaljer som er nødvendige for å gjøre bildet fullstendig, uten for øvrig å ha noen spesiell betydning for en åndelig tolking. Det er ikke disse som bør fange vår oppmerksomhet. På den annen side blir store sannheter forkynt i lignelsen, og det er omkring dem vår oppmerksomhet bør konsentrere seg.OSLv 170.1