“Jeg skal betale”

Kristi ord gjelder like meget hans trofaste tjenere i dag som de gjaldt hans første disipler: “Den som tar imot eder, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som sendte meg.” Matt. 10, 40. Ingen vennlig handling som blir utført i hans navn, blir upåaktet eller ulønnet. Og i den samme ømme anerkjennelsen innbefatter Kristus endog den svakeste og ringeste i Guds familie. Han sier: “Den som gir en av disse små [dem som er lik barn i sin tro og i sin kunnskap] bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er en disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn. ” Matt. 10, 42.VM2 458.3

Fattigdom behøver ikke å hindre oss i å vise gjestfrihet. Vi kan gi av det vi har. Det finnes slike som kjemper for sitt utkomme og som med sin inntekt har svært vanskelig for å skaffe seg det nødvendige. Men de elsker Jesus i hans helliges skikkelse og er beredt til å vise gjestfrihet mot troende og ikke-troende og prøver på å gjøre deres besøk til gagn. Ved familiebordet og ved familiealteret blir gjestene budt velkommen. Bønnestunden gjør sitt inntrykk på dem som nyter gjestfrihet, og til og med bare et eneste besøk kan bety frelse fra døden og for en sjel. Herren holder regnskap for dette arbeid og sier: “Jeg skal betale. ”VM2 459.1

Brødre og søstre, innby til deres hjem slike som trenger til gjestfrihet og vennlig oppmerksomhet. Ikke gjør noen stas, men ta dem til dere når dere ser deres behov, og vis dem kristelig gjestfrihet. Selskapelig omgang rommer dyrebare privilegier.VM2 459.2

“Mennesket lever ikke av brød alene,” men på samme måten som vi deler vår fysiske mat med andre, slik skal vi også gi dem håp og frimodighet og kristelig kjærlighet. Vi skal “trøste dem som er i allslags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud”. 2 Kor. 1, 4. Og denne forsikringen tilhører oss: “Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning. ” 2 Kor. 9, 8.VM2 459.3

Vi lever i en verden full av synd og fristelse. Overalt omkring oss er det sjeler som går til grunne uten Kristus. Gud ønsker at vi skal arbeide for dem på enhver mulig måte. Dersom dere har et hyggelig hjem, så innby de unge som ikke har noe hjem, slike som trenger hjelp og som lengter etter sympati og vennlige ord, etter aktelse og høflighet. Dersom dere ønsker å lede dem til Kristus, må dere vise dem kjærlighet og aktelse som dem som er kjøpt med hans blod.VM2 459.4

Ved Guds forsyn har vi omgang med slike som er uerfarne og med mange som trenger medynk og medlidenhet. De behøver hjelp, for de er svake. Unge menn trenger til støtte. I kraften fra ham som gjør miskunnhet mot de hjelpeløse, de uvitende og dem som blir betraktet for å være de minste av hans små, må vi arbeide for deres fremtidige velferd slik at de kan få formet en kristelig karakter. Nettopp de som trenger mest hjelp, stiller til tider vår tålmodighet på hard prøve. “Se til at I ikke forakter en av disse små,” sier Kristus, “for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn. ” Og til dem som tjener disse sjelene, uttaler Frelseren: “Hva I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot meg.” Matt. 18, 10; 25, 40. De som utfører denne oppgaven, bærer oppofrelsens krans på sine panner. Men de skal få sin lønn. I himmelen skal vi se de unge som vi hjalp, dem vi innbød til våre hjem, og som vi ledet bort fra fristelse. Vi skal se deres ansikter stråle av Guds. herlighets glans. “De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. ” Åp. 22, 4.VM2 459.5