Behandling av de feilende

Vi er ikke satt til å dømme andre. Det er ikke vår oppgave, men vi bør elske hverandre og be for hverandre. Når vi ser at noen farer vill fra sannheten, kan vi gråte over dem på samme måte som Kristus gråt over Jerusalem. La oss se hva vår himmelske Far sier i sitt Ord om dem som farer vill: “Om også et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til deg selv at ikke du og blir fristet.” Gal. 6, 1. “Dersom noen iblant eder har faret vill fra sannheten, og en omvender ham, han skal vite at den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mangfoldighet av synder. ” Jak. 5, 19. 20. Hvilket stort misjonsarbeid dette er! Hvor meget mer kristelig enn at arme, feilende mennesker alltid skal anklage og fordømme dem som ikke er slik de mener de skal være! De bør huske på at Jesus kjenner hver enkelt av oss, og at han har medynk med oss i våre skrøpeligheter. Han vet hva enhver av hans skapninger trenger, og han leser den skjulte, tause sorg i hvert hjerte. Dersom en av de små som han døde for, kommer til å lide skade, krever han den skyldige til ansvar. Jesus er den gode hyrde. Han har omhu for sine svake, syke, villfarne får. Han kjenner dem alle ved navn. Alt det som tilstøter ethvert får og ethvert lam i hans hjord, rører hans medfølende hjerte, og ropet om hjelp når hans øre. Profeten peker ut en av de største synder hos. Israels hyrder med disse ord: “Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke legt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke oppsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem. Og således ble de atspredt, fordi de ingen hyrde hadde; de ble til føde for alle markens ville dyr og ble atspredt. Min hjord farer vill på alle fjell og på hver høy og bakke, og over hele landet er min hjord spredt; det er ingen som spør, og ingen som leter etter den.” Esek. 34, 4-6.VM2 94.3

Jesus har omsorg for hver enkelt, som om det ikke fantes flere enn denne ene på hele jordens overflate. Som Den guddommelige utfolder han en veldig kraft for vår skyld, mens han som vår Eldre Bror føler med oss i alle våre smerter. Himmelens majestet holdt seg ikke på avstand fra den fordervede, syndige menneskehet. Vi har ikke en yppersteprest som er så opphøyet at han ikke kan legge merke til oss eller ha medfølelse med oss, men en slik som er prøvd i alle ting på samme måte som vi, men uten synd.VM2 95.1