Kapittel 13—Kristus vår rettferdighet ^{*En formiddagsprckcn til de predikantene som var samlet til Generalkonferensens møte i Battle Creek, Michigan, i 1883.}

“Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. ” 1 Joh. 1, 9.VM2 75.1

Gud krever at vi skal bekjenne våre synder og ydmyke våre hjerter for ham. Men på samme tid må vi ha tillit til ham som til en kjærlig far som ikke vil svikte dem som stoler på ham. Mange av oss vandrer i beskuelse og ikke i tro. Vi tror på de tingene vi ser, men setter ikke pris på de dyrebare løftene som er gitt oss i Guds Ord. Og likevel kan vi ikke på en tydeligere måte vanære Gud enn ved å vise at vi har mistillit til det han sier og er i tvil om Herren mener det alvorlig eller om han bedrar oss.VM2 75.2

Gud gir oss ikke opp på grunn av våre synder. Vi kan gjøre feil, og vi kan bedrøve hans Ånd, men når vi omvender oss og kommer med angerfulle hjerter, vil han ikke støte oss bort. Det finnes hindringer som må fjernes. Det har vært onde følelser, det har vært stolthet, selvgodhet, utålmodighet og knurr. Alt dette skiller oss fra Gud. Vi må bekjenne våre synder, og det må foregå et dypere nådens verk i hjertet. De som føler seg svake og motløse, kan bli sterke Guds menn og utføre en hel gjerning for Mesteren. Men de må arbeide ut fra et opphøyet standpunkt. De må ikke la seg lede av egoistiske motiver.VM2 75.3