Hjemmet der Gud hersker

De fedre og mødre som gir Gud den første plass i familien, som lærer barna at Herrens frykt er begynnelsen til visdom, gjør sitt til å herliggjøre Gud overfor engler og for mennesker ved å vise verden en velordnet og veldisiplinert familie — en familie som elsker og lyder Gud istedenfor å gjøre opprør mot ham. Kristus er ikke en fremmed i deres hjem. Hans navn lyder stadig i familien, og det blir holdt i akt og ære. Engler fryder seg over et hjem der Gud hersker som denVM2 110.4

1885 — “Testimonies”, V, side 422-429. øverste og der barna blir lært opp til å vise ærbødighet for gudsfrykt, for Bibelen og for Skaperen. Slike familier kan gjøre dette løfte til sitt eget: “Dem som ærer meg, vil jeg ære.” 1 Sam. 2, 30. Når faren forlater et slikt hjem for å gjøre sine daglige plikter, skjer det med en ånd som er bløtgjort og stillferdig på grunn av samtale med Gud. Han er en kristen ikke bare i sin bekjennelse, men i sitt håndverk og i alle sine forretningsforhold. Han utfører sitt arbeid med troskap fordi han vet at Guds øye hviler på ham.VM2 110.5

I menigheten er han ikke taus. Han har takknemlige og oppmuntrende ord å si, for han er en kristen som daglig vokser og har ny erfaring. Han er hjelpsom, han er en aktiv arbeider i menigheten og arbeider til Guds ære og for sine medmenneskers frelse. Han ville føle seg fordømt og skyldig overfor Gud dersom han lot være å gå til den offentlige gudstjeneste og på den måten forsømte å gjøre bruk av de privilegier som ville sette ham bedre i stand til å utføre en mer virkningsfull tjeneste i sannhetens sak.VM2 111.1

Gud blir ikke æret ved at menn med innflytelse helt og holdent gjør seg selv til forretningsmenn og overser sine evige interesser, som er så meget varigere, så meget edlere og mer opphøyet enn de timelige. Hvor skulle man vel gjøre bruk av den største takt og dyktighet, om det ikke nettopp var når det gjelder disse ting, som er uforgjengelige, varige som evigheten? Brødre, la deres talent bli utviklet til Herrens tjeneste. Gjør bruk av like megen takt og dyktighet når det gjelder arbeidet for å oppbygge Kristi sak, som når det gjelder timelige foretak.VM2 111.2

Det gjør meg vondt å måtte si at det for mange familieoverhoders vedkommende råder stor mangel på alvor og interesse for åndelige ting. Det er noen som sjelden er å se i Guds hus. De finner en unnskyldning for å være fraværende. Så finner de en til og enda en. Men den virkelige årsaken er at deres hjerter ikke er religiøst innstilt. En andektighetens ånd blir ikke oppelsket i familien. Barna blir ikke oppdradd i Herrens tukt og formaning. Disse menn er ikke det som Gud ønsker de skulle være. De har ingen levende forbindelse med ham. De er bare forretningsmenn. De har ikke en forsonende ånd. Det er en slik mangel på saktmodighet, vennlighet og høflighet i deres ferd at deres motiver blir mistydet, og det gode de i virkeligheten eier, blir dårlig omtalt. Dersom de kunne innse hvor mishagelig deres handle-måte er i Guds øyne, ville de gjøre en forandring.VM2 111.3