Kapittel 30—Praktisk gudsfrykt

Kjære brødre og søstre i Oakland. I tankene føler jeg trang til å skrive til dere. Gang på gang har jeg i mine drømmer talt til dere, og hver gang er dere i vanskelighet. Men hva som enn måtte komme, så la det ikke få lov å svekke deres moralske frimodighet og føre til at deres religion utarter til et formvesen hvor hjertet ikke er med. Den kjærlige Jesus er villig til å velsigne i overflod. Men vi trenger til å oppnå en erfaring i tro, i alvorlig bønn og glede i Guds kjærlighet. Mon noen av oss skal bli veid på vektskålen og funnet for lett? Vi må våke over oss selv, våke over de minste vanhellige tilbøyeligheter i vår natur, så at vi ikke skal bli forrædere i det høye ansvar Gud har lagt på oss som hans menneskelige redskaper.VM2 166.1

Vi må nøye overveie de advarsler og rettledninger han har gitt sitt folk i tidligere tider. Vi mangler ikke lys. Vi vet hvilke gjerninger vi bør unngå og hvilke krav han har pålagt oss å etterkomme. Dersom vi ikke søker å kjenne til og å gjøre det som er rett, er det fordi det passer det kjødelige hjerte bedre å gjøre det som er galt enn å gjøre det som er rett.VM2 166.2

Det kommer alltid til å være noen som er vantro og som venter å bli båret fremover av andres tro. De har ingen erfaringsmessig kunnskap om sannheten og har derfor heller ikke erkjent dens helliggjørende kraft i sin egen sjel. Det bør være en oppgave for hvert menighetsmedlem stille og flittig å ransake sitt eget hjerte og se om hans liv og karakter svarer til Guds store mål for rettferdighet.VM2 166.3

Herren har gjort store ting for dere i California, særlig da i Oakland. Men det er meget annet han med glede ville gjøre for dere dersom dere bare ville la deres gjerninger svare til deres tro. Gud lønner aldri de vantro med rike velsignelser. Se tilbake på det som Gud har gjort, og innse at det bare er begynnelsen til det han er villig til å gjøre.VM2 166.4

1889 — “Testimonies”, V, side 532-541.VM2 166.5

(Skrevet i Basel, Sveits, den 1. mars 1887.)VM2 166.6