Plikten til å straffe synd

Det ble vist meg at Gud her [i forbindelse med Akans synd, Josvas bok, kap. 7] illustrerer hvordan han ser på synd blant dem som bekjenner seg til å være hans lovlydige folk. De som han på en særlig måte har hedret ved å la dem være vitner til de vidunderlige åpenbarelser av hans makt, slik som tilfellet var med det gamle Israel, og som likevel våger å sette seg ut over hans tydelige påbud, skal bli gjenstand for hans harme. Han ønsker å lære sitt folk at ulydighet og synd er umåtelig anstøtelige i hans øyne og må ikke betraktes som en bagatell Han viser. oss at når hans folk finnes å leve i synd, bør det øyeblikkelig bli tatt bestemte forholdsregler for at denne synden kan bli fjernet fra dem, slik at hans vrede ikke skal hvile over dem alle.VFM1 287.1

Men hvis disse synder blir oversett av dem som innehar ansvarsfulle stillinger, vil han holde dem ansvarlige for disse synder. I sine handlinger med sitt. folk i fortiden viser Herren hvor nødvendig det er å rense menigheten fra urettferdighet. En synder kan bre ut et mørke som vil lukke Guds lys ute fra hele forsamlingen. Når folket merker at mørket faller over dem, og de ikke vet noe om årsaken, bør de.søke Gud alvorlig og ydmykt ransake seg selv, inntil de synder som bedrøver hans Ånd, blir funnet og fjernet.VFM1 287.2

Den fordom som er blitt reist mot oss fordi vi har irettesatt de feilene Gud har vist meg var til stede, og det rop om hardhet og strenghet som har lydt, er uberettiget. Gud pålegger oss å tale; og vi vil ikke holde oss tause. Dersom det er åpenbare synder blant hans folk, og dersom Guds tjenere stiller seg likegyldige .overfor disse synder, støtter og forsvarer de i virkeligheten synderen og er likså skyldige og vil likså sikkert bli gjenstand for Guds mishag De vil bli holdt ansvarlige for den skyldiges synder. I syner er mange tilfelle blitt fremstilt for meg, der Guds mishag er blitt pådratt ved at hans tjenere har forsømt å ta seg av de feil og synder som finnes blant dem. De som har unnskyldt disse feilene, er av folket blitt ansett for å være meget fredsommelige og kjærlige av sinnelag, bare fordi de vek tilbake fra å utføre en tydelig bibelsk plikt. Oppgaven var ikke behagelig for deres følelser. Derfor unngikk de den.VFM1 287.3

Den hatets ånd som har rådet hos noen fordi synder blant Guds folk er blitt straffet, har gjort deres sjeler blinde og bedratt, og det har gjort det umulig for dem å skjelne mellom rett og urett. De har slokker sitt eget åndelige syn. De kan være vitner til det som er galt, men de føler ikke slik som Josva følte. De ydmyker seg ikke under følelsen av at sjeler er i fare.VFM1 288.1

Guds sanne folk, som med sin ånd går opp i Herrens verk, og som har sjelers frelse liggende på sitt hjerte, vil alltid se synden i dens virkelige, syndige karakter. De vil alltid stille seg på den siden der det blir handlet trofast og åpent med de synder som så lett får overtaket over Guds folk. Særlig i det avsluttende verk, i beseglingstiden for de hundre og fire og firti tusen, som skal stå uten lyte for Guds trone, vil de føle bekymring over synden hos dem som bekjenner seg til å være Guds folk. Dette fremholder profeten med styrke når han skildrer det siste verket som er illustrert ved de mennene som hver har et mordvåpen i hånden. En av mennene var kledd i linklær og hadde et skrivetøy ved sin lend. “Og Herren sa til ham: Gå midt igjennom staden, midt igjennom Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der.” Esek. 9,4.VFM1 288.2

Hvem står i Guds råd i denne tid? Er det dem som faktisk unnskylder feilgrepene blant dem som bekjenner seg til å være Guds folk, og som i sine hjerter, om ikke med sin munn, knurrer dem som vil straffe synd? Er det slike som setter seg opp mot disse og sympatiserer med dem som gjør feil? Nei, absolutt ikke. Hvis de ikke omvender seg og forlater den onde gjerningen å undertrykke dem som bærer verkets byrde, og med å støtte syndere i Sion, vil de aldri komme til å få tegnet på Guds beseglende velbehag. De kommer til å falle i de gudløses alminnelige ødeleggelse, som ble fremstilt ved det verk som ble båret frem, av de fem mennene med mordvåpen. Legg nøye merke til dette punkt: De som tar imot sannhetens rene merke, tilvirket i dem ved den Hellige Ånds kraft. fremstilt ved at mannen i linklærne setter et merke på dem, er slike som “sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer i menigheten. Deres kjærlighet til renhet og til Guds ære og herlighet er slik, og deres syn på syndens umåtelige syndighet er så klart at de blir fremstilt som i sjeleangst, ja, som noen som sukker og jamrer. Les det niende kapittel hos Esekiel.VFM1 288.3

Men den alminnelige utryddelsen av alle som ikke på denne måten ser den store motsetningen mellom synd og rettferdighet og ikke føler det slik som de som står i Guds råd og tar imot merket, blir fremstilt i befalingen til de fem mennene med mordvåpen: “Gå gjennom staden etter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen! Gamle folk, unge menn og jomfruer, spedbarn og kvinner skal I hugge ned for fote; men I må ikke røre noen av dem som tegnet er på. I skal begynne fra min helligdom.” Esek. 9, 5. 6.VFM1 289.1