Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    En ufattelig kjærlighet

    Hvem kan fatte den kjærligheten som her blir utfoldet! Med forundring og sorg så engleskaren ham som hadde vært himmelens Majestet og båret herlighetens krone, nå bære en tornekrone, et blødende offer for vold utøvd av en rasende pøbel som en satanisk vrede hadde opphisset til avsinn. Se den tålmodige, lidende! På hans hode sitter tornekronen. Hans livs blod flyter ut fra hver sønderreven blodåre. Alt sammen som følge av synd! Ikke noe annet enn en evig, forløsende kjærlighet som alltid kommer til å være en gåte, kunne ha fått Kristus til å forlate sin ære og høyhet i himmelen og komme ned til en syndig verden for der å bli tilsidesatt, foraktet og forkastet av dem han kom for å frelse, og for til sist å lide på korset,VFM1 195.1

    Forundre dere, o himler, og bli forbauset, du jord! Se undertrykkeren og den undertrykte! En stor skare omslutter verdens frelser. Hånsord og spydigheter blir blandet med grove, gudsbespottelige eder. Uslinger som er blottet for følelser, gjør bemerkninger om hans ringe fødsel og uanselige stilling. Yppersteprestene og de eldste latterliggjør hans påstand om å være Guds Sønn, og vulgær spøk og fornærmelig spott går fra munn til munn. Satan hadde fullstendig herredømme over sine tjeneres sinn. For å kunne oppnå dette på en virkningsfull måte begynner han med ypperstepresten og de eldste og besjeler dem med religiøst vanvidd. De blir drevet av den samme sataniske ånd som driver de dårligste og mest forherdede skurker. Det råder en unaturlig samstemmighet i alles følelser, fra de skinnhellige yppersteprestene ned til de mest fordervede. Kristus, Guds dyrebare Sønn, ble ført frem, og korset ble lagt på hans skuldrer. Ved hvert skritt ble det etterlatt merker av blodet som fløt fra hans sår. Trengt av en skare forbitrede fiender og ufølsomme tilskuere blir han ført bort for å korsfestes. “Han ble mishandlet, enda han var elendig, og han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han opplot ikke sin munn.” Es. 53, 7.VFM1 195.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents