Tydelige vitnesbyrd til menigheten

Mange føler seg utålmodige og blir støtt fordi de ofte blir forstyrret med advarsler og irettesettelser som peker ut deres synder. Det sanndrue vitne sier: “Jeg vet om dine gjerninger,” Hensiktene, motivene, vantroen, mistanken og skinnsyken kan en nok skjule for mennesker, men ikke for Kristus. Det sanndrue vitne kommer som en rådgiver: “Så råder jeg deg at du kjøper av meg gull, glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan kle deg i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbart, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se! Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend deg! Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, liksom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.” Ap. 3,18-21.VFM1 285.1

De som blir vist til rette av Guds Ånd, bør ikke sette seg opp mot det ringe redskapet. Det er Gud, og ikke et feilende dødelig menneske, som har talt for å frelse dem fra ødeleggelse. De som forakter advarselen, kommer til å bli overlatt i blindhet til selvbedrag. Men de som gir akt på den og nidkjært tar fatt på den oppgaven å skille seg fra sine synder for å kunne oppnå de nødvendige dyder, vil åpne sine hjerters dører, slik at den kjære Frelser kan komme inn og bo hos dem. Den klasse mennesker vil alltid vise seg å være i fullkommen harmoni med Guds Ånds vitnesbyrd.VFM1 285.2

Predikanter som forkynner den nærværende sannhet, bør ikke forsømme det høytidelige budskapet til menigheten i Laodikea. Det sanndrue vitnes vitnesbyrd er ikke et mildt budskap. Herren sier ikke til dem: Dere er omtrent gode nok. Dere har gått gjennom tukt og irettesettelser som dere aldri har fortjent. Dere er ved unødig strenghet gjort motløse. Dere har ikke skyld i de feil og synder som dere er blitt irettesatt for.VFM1 285.3

Det sanndrue vitne sier at når du mener at din tilstand i virkeligheten er god, så mangler du alt. Det er ikke nok at predikanter fremholder teoretiske emner. De bør også fremholde slike emner som er praktiske. De trenger til å studere de praktiske lærdommene Kristus ga sine disipler, og nøye gjøre bruk av disse lærdommer på sine egne sjeler og på folket. Skal vi mene at Kristus ikke har kjærlighet til sitt folk, fordi han kommer med et slikt refsende budskap? Å nei! Han som døde for å gjenløse menneskene fra døden, elsker med en guddommelig kjærlighet, og den han elsker, den refser han. “Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg.” Ap. 3, 19. Men mange vil ikke ta imot det budskapet himmelen i nåde sender til dem. De tåler ikke at det blir talt til dem om deres forsømmelse av plikt, om deres feil, deres egoisme, deres stolthet og deres kjærlighet til verden.VFM1 285.4

*****

Farer i de siste dager. —

Vi lever i en høyst alvorlig og betydningsfull tid i denne jords historie. Vi er midt oppe i de siste dagers farer. Viktige og fryktelige begivenheter ligger foran oss. Hvor nødvendig det er at alle som virkelig frykter Gud og elsker hans lov, ydmyker seg for ham og jamrer og sørger og bekjenner de synder som har skilt Gud fra hans folk. Det som bør gjøre oss mest urolig, er at vi ikke føler eller forstår vår stilling, vår lunkne tilstand, og at vi er fornøyd med å være slik vi er. Vi bør ty til Guds Ord og til bønn og hver enkelt søke Herren med alvor for at vi må kunne finne ham. Vi bør gjøre dette til vår viktigste oppgave. — ‘VFM1 285.5