En appell til de unge

Kjære unge!

Av og til har Herren gitt meg advarende vitnesbyrd til dere. Han har gitt dere oppmuntring dersom dere vil overgi deres hjerters beste og helligste hengivenhet til ham. Når nå disse advarslene på ny trer levende frem for meg, har jeg en følelse av den faren som jeg vet dere ikke føler. Skolen i Battle Creek’ samler mange unge mennesker med forskjellig åndelig innstilling. Hvis disse unge ikke er gudhengivne og lydige mot Guds vilje og ikke går ydmykt på hans befalingers vei, vil lokaliseringen av en skole i Battle Creek vise seg å ha en svært nedslående innflytelse på menigheten. Denne skolen kan bli gjort til en velsignelse eller en forbannelse. Jeg formaner dere som har nevnt Kristi navn, til å avstå fra all ugudelighet og utvikle en karakter som Gud kan godkjenne.VFM1 298.1

Jeg spør: Tror dere på de irettesettende vitnesbyrdene Gud har gitt dere? Hvis dere virkelig tror at Guds stemme har talt til dere og pekt på deres farer, gir dere da akt på de rådene som er gitt? Bevarer dere disse advarende vitnesbyrdene friske i erindringen ved at dere ofte leser dem under bønn til Gud? Gang på gang har Herren talt til dere, barn og unge, men dere har vært sene til å gi akt på de advarslene som ble gitt. Selv om dere ikke på opprørsk vis har forherdet deres hjerter mot den fremstilling Gud har gitt av deres karakter og deres farer, og imot den veien som er blitt avmerket for dere å følge, har noen av dere likevel ikke vært aktpågivende med hensyn til det som kreves av dere for at dere må kunne oppnå åndelig styrke og være til velsignelse for skolen, i menigheten og for alle dem dere omgås.VFM1 298.2

Unge menn og kvinner, dere skal overfor Gud avlegge regnskap for det lyset han har gitt dere. Dersom dere ikke gir akt på dette lyset og disse ansvar, kommer de til å vitne mot dere i dommen. Deres farer er blitt klart påvist. Dere er blitt advart og voktet i alle retninger, omhegner av advarsler. I Guds hus har dere lyttet til de høytideligste og mest hjerteransakende sannheter som ble fremboldt av Guds tjenere med Åndens bevis. Hvor meget veier disse høytidelige formaninger for deres hjerter? Hvilken innflytelse har de på deres karakter? Dere vil bli holdt ansvarlig for enhver av disse formaninger og advarsler. De vil stå opp i dommen og fordømme den som lever et liv i forfengelighet, lettsindighet og stolthet.VFM1 299.1

Kjære unge venner, det dere sår, skal dere også høste. Nå er det deres såtid. Hva vil høsten bringe? Hva sår dere? Hvert ord dere taler, hver handling dere utfører, er et frø som kommer til å bære god eller dårlig frukt, og som vil bringe såmannen glede eller sorg. Slik som sæden er, vil høsten bli. Gud har gitt dere stort lys og mange privilegier. Etter at derre lyset er gitt, og etter at deres farer. klart er blitt fremstilt for dere, blir dere selv ansvarlige. Den måten dere behandler det lyset på som Gud gir dere, vil vippe vektskålen til lykke eller smerte. Dere bestemmer selv deres skjebne.VFM1 299.2

Dere øver alle sammen en innflytelse til godt eller ondt på andres sinn og karakter. Og nettopp den innflytelsen dere øver, blir skrevet i regnskapsboken i himmelen. En engel følger med dere og holder regnskap med deres ord og handlinger. Føler dere hjelpeløsheten og trangen til styrke fra Gud når dere står opp om morgenen? Og legger dere ydmykt og av hjertet deres trang frem for deres himmelske far? I så tilfelle legger engler merke til deres bønner, og hvis disse bønnene ikke er gått ut fra falske lepper, vil deres beskyttende engel være ved deres side når dere ubevisst står i fare for å gjøre det som ikke er rett, og øve en innflytelse som vil få andre til å gjøre urett, og tilskynde dere til å følge en bedre vei, velge deres ord for dere og påvirke deres handlinger.VFM1 299.3

Hvis dere ikke føler noen fare, og hvis dere ikke sender opp noen bønn om styrke til å stå fristelsene imot, vil dere ganske sikkert komme på avveier. Deres forsømmelse av plikten vil bli skrevet i Guds bok i himmelen, og dere vil bli funnet for lette på dommens dag.VFM1 299.4

I deres omgivelser er det noen som har fått religionsundervisning, og noen som har fått sin vilje og er blitt forkjælt, smigret og rost helt til de bokstavelig talt er blitt uskikket til det praktiske liv. Jeg taler her om mennesker som jeg kjenner. Deres karakter er blitt så forkvaklet på grunn av overbærenhet, smiger og dovenskap at de ikke er til noen nytte her i livet. Og hvis de er unyttige hva dette liv angår, hvilket håp kan det da være når det gjelder det liv hvor alt er renhet og hellighet, og hvor alle har en harmonisk karakter? Jeg har bedt for disse menneskene. Jeg har talt personlig med dem. Jeg kunne se hvilken innflytelse de ville øve på andres sinn ved å lede dem til forfengelighet, til å tenke på klærne og til å bli likegyldige overfor sine evige interesser. Det eneste håp for denne klasse mennesker er at de gir akt på sine veier, ydmyker sine stolte, forfengelige hjerter for Gud og bekjenner sine synder og omvender seg.VFM1 299.5