Jesus krever alt

Har denne store forandring funnet sted hos dere? Bli ikke bedratt! Enten ville jeg aldri nevne Kristi navn, eller også ville jeg gi ham hele mitt hjerte, min udelte hengivenhet. Vi burde være dypt takknemlige fordi Jesus vil ta imot dette offer. Han krever alt. Når vi kommer så langt at vi bøyer oss for hans krav og gir opp alt, da først vil han omslutte oss med sin nådes armer. Men hva er det vi gir når vi gir opp alt? En syndbesmittet sjel som Jesus må rense, lutre med sin nåde og frelse fra døden med sin uforlignelige kjærlighet. Og likevel så jeg at noen syntes det var vanskelig å gi opp alt. Jeg skammer meg når jeg hører slikt blir sagt, skammer meg for å skrive det ned.VFM1 46.1

Taler dere om selvfornektelse? Hva ga Kristus for oss? Hvis dere synes det er så vanskelig når Kristus krever alt, så gå til Golgata og gråt over en slik tanke. Se den guddommelige Befriers hender og føtter revet opp av de grusomme naglene for at dere kunne bli renset fra synd ved hans eget blod!VFM1 46.2

De som føler Guds tvingende kjærlighet, spør ikke hvor lite de kan gjøre for å oppnå den himmelske lønnen. De spør ikke etter det laveste ideal, men anstrenger seg for fullkomment å etterleve Gjenløserens vilje. Med brennende lyst gir de slipp på alt og gir til kjenne en nidkjærhet som svarer til verdien av det mål de sikter mot. Hva er målet? Udødelighet, evig liv.VFM1 46.3

Unge venner, mange av dere er bedratt på en sørgelig måte. Dere har tatt til takke med slikt som var mindre enn en ren, ubesmittet gudsdyrkelse. Jeg vil gjerne vekke dere opp. Guds engler søker å vekke dere. Å, måtte de viktige sannhetene i Guds Ord vekke dere slik at dere kunne forstå den faren dere svever i, og lede dere til grundig å ransake dere selv. Deres hjerter er ennå kjødelige. De bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. Disse kjødelige hjerter må forvandles, og hellighet må bli så vakker for dere at dere vil rope etter den liksom hjorten skriker etter rennende vannbekker. Da kommer dere til å elske Gud og hans lov. Da vil Kristi åk bli gagnlig og hans byrde lett. Selv om dere får prøvelser, så vil disse prøvelsene gjøre veien mer dyrebar hvis dere bærer dem på rette måten. Den evige arvelodd tilhører en selvfornektende kristen.VFM1 46.4

Jeg så at en kristen ikke bør vurdere en glad følelsesstemning for høyt eller stole for mye på den. Slike følelser er ikke alltid trygge veiledere. Det bør være den viktigste oppgaven for enhver kristen å tjene Gud på grunnlag av prinsipper og ikke la seg lede av følelser. Da vil hans tro bli satt i virksomhet og vokse. Jeg så at dersom en kristen lever et ydmykt, selvoppofrende liv, blir resultatet fred og glede i Herren. Men den største lykken en opplever, oppnår en når en gjør godt mot andre, gjør andre lykkelige. En slik lykke er varig.VFM1 47.1

Mange av de unge har ikke et fast prinsipp at de vil tjene Gud. De viser ikke tro. De gir opp for enhver motstand. De har ingen kraft til å holde ut. De vokser ikke i nåden. Tilsynelatende holder de Guds bud. Av og til ber de en formell bønn, og de blir kalt kristne. Deres foreldre er så bekymret for dem at de godkjenner hva som helst som ser fordelaktig ut, men de arbeider ikke for dem og lærer dem ikke at det kjødelige sinn må dø. De oppmuntrer dem til å komme med og gjøre noe, men de leder dem ikke til å ransake sine egne hjerter med flid, til å granske seg selv og å beregne omkostningene ved å være en kristen. Følgen blir at de unge bekjenner. seg til å være kristne uten at deres motiver blir prøvd i tilstrekkelig grad.VFM1 47.2

Det sanndru vitne sier: “Gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn.” Ap. 3, 15. 16. Satan vil gjerne at dere skal være kristne av navn, for da oppfyller dere best hans hensikt. Dersom dere har skinn av gudsfrykt og ikke dens virkelighet, kan han bruke dere til å lokke andre inn i det samme selvbedrag. Noen stakkars sjeler vil da se på dere i stedet for å se på det bibelske idealet, og de når ikke høyere opp. De er like gode som dere, og så er de fornøyd.VFM1 47.3

De unge blir ofte presset til å utføre plikter, til å tale eller be ved møter. De blir presset til å avdø fra stolthet. Ved hvert skritt blir de presset. En slik kristendom er ikke noe verdt. Det kjødelige hjertet må bli forvandlet, dere kalde kristendomsbekjennere. Da blir det ikke så tungt å tjene Gud. All denne kjærligheten til klesdrakt og stolthet over utseendet vil da forsvinne. Den tiden dere bruker foran speilet til å frisere håret slik at det kan være behagelig for øyet, burde heller brukes til bønn og hjerteransakelse. I et helliggjort hjerte er det ingen plass for utvortes pryd. Men det vil være en alvorlig, inderlig søking etter den innvortes prydelse, de kristelige dyder — Guds Ands frukter.VFM1 47.4

Apostelen sier: “Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.” 1 Pet. 3, 3. 4.VFM1 48.1

Undertving det kjødelige sinn og lev et bedre liv, så vil det stakkars dødelige legeme ikke bli forgudet. Hvis det skjer en reform i hjertet, vil det vise seg i utseendet. Dersom Kristus, håpet om herlighet, er i oss, kommer vi til å oppdage en så uforlignelig skjønnhet hos ham at sjelen blir betatt av kjærlighet. Den vil henge ved ham og elske ham, og i beundringen av ham vil selvet bli glemt. Jesus blir opphøyet og hyllet, selvet blir fornedret og ydmyket. Men en bekjennelse uten denne dype kjærligheten er bare tomt snakk, tørt formvesen og tung trelldom. Mange av dere har kanskje en forestilling om religion i hodet, en utvortes kristendom, men hjertet er ikke renset. Gud ser på hjertet. “Alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.” Heb. 4, 13. Tar han til takke med noe mindre enn sannhet i hjertets innerste? Hver eneste virkelig omvendt sjel må bære de ufeilbare kjennetegn på at det kjødelige sinn er underkuet.VFM1 48.2

Jeg taler tydelig. Jeg tror ikke at det vil gjøre en sann kristen motløs. Jeg ønsker ikke at noen av dere skal gå trengsels tiden i møte uten å eie et håp som er fast grunnet i deres Gjenløser. Bestem dere for å bli klar over deres egen stilling, slik som den er i verste fall. Bli klar over om dere har en arvelodd i det høye. Vær ærlige mot deres egne sjeler. Husk på at den menigheten Jesus skal fremstille for Faderen, er uten plett eller rynke eller noe sådant.VFM1 48.3

Hvordan skal dere kunne vite at Gud har tatt imot dere? Undersøk hans ord i bønn. Legg det ikke til side for noen annen bok. Denne boken overbeviser om synd. Den peker klart ut frelsens vei. Den stiller frem en lys og herlig lønn. Den viser dere en fullkommen frelse og lærer dere at dere kan oppnå salighet bare ved hans uendelige nåde.VFM1 48.4

Forsøm ikke bønnen i lønnkammeret, for den er sjelen i deres gudsdyrkelse. Be alvorlig og inderlig om renhet i sjelen. Be like alvorlig og ivrig som om du skulle be for ditt jordiske liv hvis det sto i fare. Bli der for Guds ansikt til det i ditt indre melder seg usigelige lengsler etter frelse og den herlige forvissning om syndstilgivelse.VFM1 48.5

Du må ikke bygge håpet om et evig liv på en svak grunnvoll. Det er et spørsmål som må bli avgjort mellom Gud og din egen sjel -avgjort for evigheten: Et antatt håp og ikke mer betyr fortapelse. Fordi du vil komme til a sta eller falle ved Guds Ord er det i dette ordet du må søke etter vitnesbyrd om din stilling. Der vil du kunne se hva som kreves av deg for at du kan bli en kristen. Legg ikke rustningen vekk eller forlat slagmarken før du har vunnet kampen og seieren ved din Gjenløser.VFM1 48.6