Guds medarbeidere

Gud er ikke avhengig av støtte fra menneskers side i sitt verk. Han kunne ha sendt midler direkte fra himmelen til å fylle sitt forrådshus hvis han i sitt forsyn hadde sett at det var best for menneskene. Han kunne ha funnet midler slik at engler kunne blitt sendt for å forkynne sannheten for verden uten menneskelig hjelp. Han kunne ha skrevet sannheten på himmelhvelvingen og latt denne kunngjøre hans krav for verden med,]evende skrift. Gud er ikke avhengig av gull eller sølv fra mennesker. Han sier: “Meg ‘hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.” “Om jeg hungret, ville jeg ikke si det til deg; for meg hører jorderike til og alt det som fyller det.” Sal. 50, 10. 12. .Hvor nødvendig det enn måtte være at vi hjalp til med å fremme Guds sak, så har han med hensikt ordnet den til vårt beste. Han har æret oss ved å gjøre oss til sine medarbeidere. Han hat ordnet det slik at det skulle bli nødvendig for mennesker i arbeidet for at de fortsatt måtte kunne gjøre bruk av sin godgjørenhet. I sitt vise forsyn har Gud satt de fattige til alltid å være blant oss, for at vi, når vi er vitne til forskjellige slags savn og lidelser i verden, kan bli prøvd og forsøkt og stilt under forhold der vi kan utvikle en kristelig karakter. Han har satt de fattige blant oss for å fremelske kristelig sympati og kjærlighet i oss.VFM1 318.1

Syndere som omkommer fordi de mangler kunnskap, må fortsatt bli i uvitenhet og mørke hvis ikke mennesker bringer dem sannhetens lys- Gud vil ikke sende engler fra himmelen for å utføre den oppgaven han har gitt mennesker. Han har gitt alle et arbeid å utføre, nettopp for å prøve dem og åpenbare deres sanne karakter. Kristus stiller de fattige blant oss som sine representanter. “Jeg var hungrig, og I ga meg ikke å ete; jeg var tørst, og I ga meg ikke å drikke.” Matt. 25, 42. I skikkelse av lidende menneskebarn gjør Kristus seg til ett med den lidende menneskehet. Han gjør deres behov til sine egne, og tar deres ulykker til hjertet.VFM1 318.2

Det moralske mørke i en ruinert verden er et rop til kristne menn og kvinner om å gjøre personlige anstrengelser, om å gi av sine midler og sin innflytelse for at de må bli likedannet med hans bilde, han som ble fattig for vår skyld, enda han eide uendelige rikdommer. Guds Ånd kan ikke fortsatt være hos dem som han har sendt sitt sannhetsbudskap til dersom de likevel må tvinges før de får noen forståelse av sin plikt til å være Kristi medarbeidere. Apostelen fremhever plikten til å gi ut fra høyere motiver enn bare menneskers sympati, som blir fremkalt ved påvirkning av følelsene. Han hevder det prinsipp at vi bør arbeide uselvisk bare med Guds ære for øye.VFM1 318.3

Ifølge Skriften skal kristne ta del i en plan for aktiv godgjørenhet. Denne vil holde interessen for deres medmenneskers frelse i stadig virksomhet. Den moralske lov ga påbud om helligholdelse av sabbaten, og det var ikke en byrde, unntatt når denne loven ble overtrådt, og de måtte bære den straffen som førte med lovovertredelsen. Tiendesystemet var ingen byrde for dem som ikke vek av fra planen. Det systemet som ble pålagt hebreerne, er ikke blitt opphevet eller svekket av ham som innførte det. I stedet for å være trådt ut av kraft burde det nå bli gjennomført mer fullstendig og videre utvidet, fordi frelse ved Kristus alene skulle bli mer fullstendig åpenbart i den kristne tidsalder.VFM1 318.4

Jesus kunngjorde for den lovkyndige at betingelsen for at han skulle oppnå evig liv, var at han i sitt liv fulgte lovens særskilte krav. Disse gikk ut på at han skulle elske Gud av hele sitt hjerte, hele sin sjel, hele sitt sinn og hele sin styrke, og sin neste som seg selv. Da de forbilledlige ofringene hørte opp ved Kristi død, sto den opprinnelige loven, som var inngravert på stentavler, uforandret med samme krav til menneskene til alle tider. Og i den kristne tidsalder ble menneskenes plikt ikke innskrenket, men enda nøyere forklart og enklere uttrykt.VFM1 319.1

Den stadig større utbredelse av evangeliet førte til større krav om støtte til å fortsette kampen etter Kristi død. Dette gjorde loven om å gi almisse mer nødvendig enn under den hebraiske husholdning. Nå krever Gud ikke mindre, men større gaver enn i noe annet tidsavsnitt i denne verdens historie. Det prinsipp Kristus satte frem, er at gaver og offer bør stå i forhold til det lys og de velsignelser vi nyter. Han har sagt:’ “Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves.” Luk. 12,48..VFM1 319.2

Velsignelsene i den kristne tidsalder ble av de første disiplene besvart med kjærlighets- og godgjørenhetsgjerninger. Utgytelsen av Guds Ånd etter at Kristus forlot sine disipler og for opp til himmelen, førte til selvfornektelse og selvoppofrelse for å frelse andre. Da de fattige hellige i Jerusalem var i nød, skrev Paulus til de kristne hedninger om godgjørenhet og sa: “Liksom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nå og rike i dette kjærlighetsverk!” 2 Kor. 8, 7. Her blir godgjørenhet likestilt med tro, kjærlighet og kristelig iver. De som mener at de kan være gode kristne og på samme tid lukke sine ører og hjerter for Guds krav om gavmildhet, er innhyllet i et fryktelig bedrag. Slike er overstrømmende i sine erklæringer om stor kjærlighet til sannheten, og hva tale angår. har de en interesse i å se sannheten gjøre fremgang, men de gjør ingenting for å fremme den. Troen hos slike er død, fordi den ikke blir fullkommet ved gjerninger. Herren har aldri gjort den feil å omvende en sjel og fortsatt latt den ligge under for begjærlighetens makt.VFM1 319.3