Satans forførelse

En stor flokk onde engler hadde det svært travelt. Satan var midt iblant dem, og alle så med den mest jublende tilfredshet på den flokken som kjempet om kronen. Han syntes å kaste en merkelig trolldom over dem som ivrig søkte etter deri. Mange som søkte etter denne jordiske kronen, bekjente seg til å være kristne. Noen av dem så ut til å ha litt lys. De kunne med lengsel se på den himmelske kronen og så ofte ut til å være grepet av dens skjønnhet. Likevel hadde de ingen forståelse av dens verdi og herlighet. Mens de på en slapp måte rakte den ene hånden ut etter den himmelske, rakte de ivrig ut den andre hånden etter den jordiske, fast bestemt på å få tak i den. Mens de ivrig strevet for å få tak i den jordiske, mistet de den himmelske av syne. De ble etterlatt i mørke, men famlet likevel ivrig omkring for å sikre seg den jordiske kronen. Noen følte seg foraktet av den skaren som søkte den så ivrig. De så ut til å ha en anelse om faren og vendte seg fra den og søkte alvorlig etter den himmelske kronen. Ansiktene hos dem ble snart forvandlet fra mørke til lys, fra tristhet til frimodighet og hellig glede.VFM1 109.1

Da fikk jeg se en flokk som trengte seg frem gjennom mengden med blikket fast rettet mot den himmelske kronen. Der de alvorlig banet seg vei gjennom den forvirrede flokken, ble de fulgt av engler som gjorde plass for dem så de kunne komme frem. Da de nærmet seg den himmelske kronen, skinte det lyset som strålte ut fra dem, på dem og omkring dem. Det drev mørket vekk fra dem, og det ble klarere og sterkere til de så ut til å være forvandlet og lignet englene. De kastet ikke et eneste lengselens blikk på den jordiske kronen. De som var på jakt etter den, spottet dem og kastet svarte kuler etter dem. Disse kulene gjorde dem ingen skade så lenge de hadde blikket festet på den himmelske kronen. Men de som vendte sin oppmerksomhet mot de svarte kulene, ble merket av dem. Dette skriftstedet ble fremstilt for meg:VFM1 109.2

“Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. Öyet er legemets lys; er ditt øye friskt, da blir hele ditt legeme lyst; men er ditt øye sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket! Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den’ ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.” Matt. 6, 19-24.VFM1 110.1

Det jeg hadde sett, ble forklart for meg slik: Den flokken som anstrengte seg så alvorlig etter den jordiske kronen, var slike som elsker sin jordiske skatt og lar seg forføre og smigre av dens kortvarige tiltrekning. Jeg så at noen som bekjenner seg til å følge Jesus, er så ivrige etter å oppnå jordiske skatter at de mister sin kjærlighet til himmelen, handler som verden og av Gud blir regnet som om de hører verden til. De bekjenner seg til å søke en uforgjengelig krone, en skatt i himmelen, men deres interesse og viktigste studium sentrerer seg om å samle jordiske skatter. De som har skattene sine i denne verden og elsker sin rikdom, kan ikke elske Jesus. De mener kanskje at de er som de bør være, og selv om de klynger seg til sine skatter med en gniers grep, kan de ikke få seg til å innse eller til å føle at de har større kjærlighet til penger enn til sannhetens sak eller den himmelske skatt.VFM1 110.2