Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Mangelfull forståelse av forsoningen

    Det er noen som har en mangelfull forståelse av forsoningen. De mener at Kristus bare led en liten del av Guds lovs straff. De antar at mens Guds kjære Sønn følte hans vrede, hadde han gjennom alle sine smertende lidelser vitnesbyrdet om Faderens kjærlighet og gunst, at gravens porter foran ham var opplyst av et klart håp, og at han hadde et stadig vitnesbyrd om sin fremtidige herlighet. Det er en stor feil. Den sterkeste angsten som trykket Kristus, skyldtes en følelse av Faderens mishag. Hans sjelekval på grunn av dette var så voldsom at mennesket bare kan ha en svak forestilling om den.VFM1 200.2

    Beretningen om vår guddommelige Herres fornedrelse, ydmykelse og oppofrelse vekker hos mange ikke noen dypere interesse og griper ikke sjelen eller påvirker livet mer enn beretningene om Jesu martyrers død. Mange har lidd døden under langsomme pinsler. Andre har lidd døden ved korsfestelse. På hvilken måte skilte Guds Sønns død seg ut fra disse andres død? Det er sant at han led en ytterst grufull død på korset. Men andre har likevel for hans kjære saks skyld lidd like mye hva legemlig pine angår. Hvorfor var da Kristi lidelse frykteligere enn andres som har gitt sitt liv for hans skyld? Dersom Kristi lidelser utelukkende var legemlige smerter, var hans død ikke mer smertende enn noen av de andre martyrers.VFM1 200.3

    Men kroppslig smerte var bare en liten del av de lidelser Guds kjære Sønn måtte gå igjennom. Verdens synder så vel som følelsen av Faderens vrede hvilte på ham da han led straffen for overtredelse av loven. Det var dette som knuste hans guddommelige sjel. Det som brakte fortvilelse over ham, var at Faderen skjulte sitt åsyn, en følelse av at hans egen kjære Far hadde forlatt ham. Det skillet som synden brakte mellom Gud og mennesket, ble i fullt mål erkjent og dypt følt av det uskyldige, lidende Gud-mennesket på Golgata. Han ble trengt av mørkets makter. Han hadde ikke en eneste lysstråle til å lyse over fremtiden. Og han kjempet mot Satans makt, mot ham som erklærte at han hadde Kristus i sin vold, at han var Guds Sønn overlegen i styrke, at Faderen hadde fornektet sin Sønn, og at Kristus like lite som han selv lenger sto i yndest hos Gud. Dersom han virkelig fremdeles nøt Guds velbehag, hvorfor skulle han da behøve å dø? Gud kunne jo frelse ham fra døden.VFM1 200.4

    Ikke en gang i sin bitreste angst ga Kristus på noen måte etter for den torturerende fiende. Legioner av onde engler var overalt omkring Guds Sønn, men de hellige engler fikk likevel påbud om ikke å bryte deres rekker og stille seg til kamp mot den hånende, spottende fiende. Himmelske engler fikk ikke lov til å tjene Guds engstelige Sønn. Det var i denne fryktelige mørkets time, mens Faderens åsyn var skjult, mens legioner av onde engler omga ham, og mens verdens synder lå på ham, at disse ordene ble tvunget fra hans lepper: “Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?” Matt. 27, 46.VFM1 201.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents