Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents
Veiledning For Menigheten, 1. bd. - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Tiende av inntekten

    Gud har bestemt at en tiendedel av inntekten skal være det beløp som blir krevd. Dette blir overlatt til samvittigheten og godgjørenheten hos mennesker som skal ha fritt spillerom i sin bedømmelse av tiendesystemet. Og mens det blir overlatt fritt til samvittigheten, er det likevel lagt frem en plan som er tydelig nok for alle. Det er ikke nødvendig med noen tvang.VFM1 320.3

    I den mosaiske husholdning krevde Gud at menneskene skulle gi en tiendedel av hele sin inntekt. De tingene som hører med til dette liv, overlot han i deres varetekt, talenter som skulle bli utnyttet og levert tilbake til ham. Han har krevd en tiendedel, og denne krever han som det aller minste menneskene skulle gi ham. Han sier: “Jeg gir dere ni tiendedeler, mens jeg krever en tiendedel. Den tilhører meg.” Når menneskene holder denne ene tiendedelen tilbake, bedrar de Gud. Foruten tiendedelen av inntekten ble det videre krevd syndoffer og takkoffer.VFM1 321.1

    Alt som blir holdt tilbake av det som Gud krever, tiendedelen av inntekten, blir i himmelens bøker skrevet ned som bedrag eller ran fra ham, Slike øver svik mot sin skaper. Når denne forsømmelsessynden blir fremholdt for dem, er det ikke nok at de endrer sin handlemåte og fra den stunden begynner å følge det riktige prinsipp. Det ville ikke stemme med de tallene som er oppført i det himmelske regnskapet om underslag av det gods som var betrodd dem for igjen å bli overlatt til den guddommelige utlåner. Det kreves omvendelse fra en utro handlemåte mot Gud og fra grov utakknemlighet mot ham.VFM1 321.2

    “Skal et menneske rane fra Gud, siden I raner fra meg? Og I sier: Hva har vi rant fra deg? Tienden og de hellige gaver. Forbannelsen har rammet eder, og fra meg raner I, ja hele folket. Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål!” Mal. 3, 8-10. Her blir det gitt løfte om at dersom hele tienden blir brakt til forrådshuset, vil en velsignelse fra Gud bli utgytt over de lydigeVFM1 321.3

    “Og jeg vil true eteren for eders skyld, så den ikke ødelegger jordens avgrøde for eder; og vintreet på marken skal ikke slå feil for eder, sier Herren, hærskarenes Gud. Og alle folkene skal prise eder lykkelige; for da skal eders land være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud.” Mal. 3,11. 12. Hvis alle som bekjenner seg til sannheten, vil oppfylle Guds krav med hensyn til å gi tiende, som Gud sier tilhører ham, vil forrådshuset være fylt til overflod med midler til å fremskynde det store verk til frelse for mennesker.VFM1 321.4

    Gud gir mennesket ni tiendedeler, mens han gjør krav på en tiendedel til hellige formål, på samme måte som han gir menneskene seks dager til deres eget arbeid og har forbeholdt seg den syvende og satt den til side til seg selv. For, i likhet med sabbaten, er en tiendedel av inntekten hellig. Den har Gud satt til side for seg selv. Han vil fremme sitt verk på jorden ved hjelp av de midler han har betrodd mennesket.VFM1 322.1

    Fordum krevde Gud av sitt folk tre årlige innsamlinger. “Tre ganger om året skal alle menn blant eder vise seg for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger: på de usyrede brøds høytid og på ukenes høytid og på løvsalenes høytid; og ingen skal vise seg for Herrens åsyn tomhendt, men enhver med den gave han har råd til, etter den velsignelse som Herren din Gud har gitt deg.” 5 Mos. 16, 16. 17. Ikke mindre enn en tredjedel av deres inntekt ble brukt til hellige og religiøse formål.VFM1 322.2

    Når som helst Guds folk i hvilket som helst tidsrom villig og med glede har fulgt hans plan for systematisk godgjørenhet, gaver og offer, har de alltid opplevd at det stående løfte er blitt oppfylt, at fremgang skulle følge alle deres anstrengelser nettopp i forhold til hvor lydige de var mot hans krav. Når de anerkjente Guds krav og oppfylte hans påbud ved å ære ham med sitt gods, ble deres lader fylt med overflod. Men når de bedro Gud med tiende og offergaver, fikk de oppleve at de ikke bare bedro ham, men seg selv. For han begrenset sine velsignelser til dem nettopp i samme forhold som de begrenset sine offer til ham.VFM1 322.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents