Frukten av overdrivelse

Ingen mann kan virkelig elske sin hustru når hun tålmodig finner seg i å bli hans slave og være en tjener for hans fordervede lidenskaper. I sin passive underkastelse mistet hun den verdien hun engang hadde i hans øyne. Han ser henne slept ned fra alt som er opphøyet, til et lavt nivå, og snart mistenker han henne for at hun like tamt vil finne seg i å bli nedverdiget av en annen som av ham selv. Han tviler på hennes troskap og renhet, blir trett av henne og søker nye kilder til å vekke og skjerpe sine djevelske lidenskaper. Guds lov blir ikke tatt hensyn til. Disse menn er verre enn dyr. De er demoner i menneskelig skikkelse. De kjenner ikke til de oppløftende, foredlende prinsipper i sann, helliget kjærlighet.VFM1 231.1

Hustruen blir også sjalu på sin mann og har mistanke om at han like gjerne gjør kur til en annen som til henne, hvis han bare får anledning. Hun ser at han ikke blir ledet av samvittigheten eller av Guds frykt. Alle disse hellige skranker blir brutt ned av hans lidenskapelige begjær. Alt det guddommelige hos mannen blir gjort til en tjener for lav, dyrisk vellyst.VFM1 231.2

Verden er full av menn og kvinner av denne slags, og pene, smakfulle, ja, kostbare hus inneholder et helvete. Hvis du kan, så forestill deg hvilket avkom slike foreldre må få. Kommer ikke barna til å synke enda lavere? Foreldrene gir barna preget av sin egen karakter. Barn som blir født av slike foreldre, arver derfor etter dem sinnsegenskaper som hører med til det nedverdigende og lave. Og Satan gir næring til alt som bidrar til fordervelse. Spørsmålet som nå må avgjøres, er: Skal hustruen føle seg forpliktet til stilltiende å føye seg etter mannens krav når hun ser at det utelukkende er lave lidenskaper som behersker ham, og når hennes fornuft og dømmekraft overbeviser henne om at hun gjør det til skade for sitt eget legeme, som Gud har pålagt henne å bevare i hellighet og ære som et levende offer for Gud?VFM1 231.3

Det er ikke ren, hellig kjærlighet som får hustruen til å tilfredsstille de dyriske tilbøyelighetene hos sin mann på bekostning av helse og liv. Dersom hun eier sann kjærlighet og visdom, vil hun; prøve på å få hans sinn vekk fra å bli tilfredsstilt av vellystige lidenskaper og inn på opphøyde og åndelige emner ved å bli opptatt med interessante åndelige ting. Det kan bli nødvendig at hun på en beskjeden og kjærlig måte bestemt gir uttrykk for at hun ikke kan nedverdige sitt legeme ved å gi etter for seksuell overdrivelse -selv om hun gjør det med fare for å pådra seg hans mishag. På en mild, vennlig måte bør hun minne ham om at Gud har det første og høyeste krav på hele hennes vesen, og at hun ikke kan sette seg ut over dette kravet, for hun vil bli holdt ansvarlig på Guds store dag. “Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme!” 1 Kor. 6, 19. 20. “I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers treller!” 1Kor.7,23.VFM1 231.4

Dersom en kvinne vil opphøye sin hengivenhet, og hun i hellighet og ære vil bevare sin dannede, kvinnelige verdighet, kan hun ved sin skjønnsomme innflytelse gjøre mye for å hellige sin mann og slik fullbyrde sin høye misjon. Når hun gjør det, kan hun frelse både mannen og seg selv og slik utføre en dobbelt gjerning. I denne saken, som er så ømtålig og vanskelig å ordne, er det nødvendig med mye visdom og tålmodighet så vel som moralsk frimodighet og sjelsstyrke. Kraft og nåde kan vi oppnå i bønn. Oppriktig kjærlighet må være det rådende prinsipp i hjertet. Bare kjærlighet til Gud og kjærlighet til mannen kan danne det rette grunnlag for handling.VFM1 232.1

Hvis hustruen kommer til den slutning at mannen har rett til å ha fullt herredømme over hennes legeme, og danne hennes sinn slik at det i enhver henseende svarer til hans og går i de samme baner som hans eget, oppgir hun sin individualitet. Hennes personlighet går til grunne og blir oppslukt av mannens. Hun blir bare en maskin som drives og beherskes av hans vilje, en skapning til hans behag. Han tenker for henne, bestemmer for henne og handler for henne. Hun vanærer Gud når hun inntar en slik passiv stilling. Hun har et ansvar overfor Gud, og det er hennes plikt å bevare det.VFM1 232.2

Når hustruen overlater sitt legeme og sitt sinn til mannens kontroll, stiller seg passiv under hans vilje i alt og ofrer sin samvittighet, sin verdighet og endog sin personlighet, mister hun anledningen til å øve den mektige innflytelsen til det gode som hun burde ha for å høyne sin mann. Hun kunne mildne hans barske natur, og hennes helliggjørende innflytelse kunne virke på en måte som ville foredle og rense og lede ham til å strebe alvorlig etter å underkue sine lidenskaper og bli mer åndeligsinnet. Slik ville de sammen kunne få del i guddommelig natur og fly vekk fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten.VFM1 232.3